Leders tale

Hele leders tale kan du lese her.

- 2018 ble et spesielt år først og fremst på grunn av tørken

- Jeg vil gi honnør til dere ute i lokallaga som tok utfordringen og organiserte halmdugnaden på en fantastisk måte. Det var ikke mye halm som ble kutta i år, sier Enger. Vi mangla vann stort sett fra våronnslutt og til langt ut i august. Vi har aldri opplevd makan til mangel på vann noen av oss som sitter her nå. Akershus var et av fylkene som ble hardest ramma. Dette har selvfølgelig preget også vårt arbeid i bondelaget dette året. Vi var nødt til å sette inn tiltak når vi så at dette blei en stor krise. Det viktigste var å få organisert oss slik at vi berget mest mulig fôr.

- God kornøkonomi er viktig for kanaliseringspolitikken

I året som har gått har det vært mye fokus på kanaliseringspolitikken. Det blir vel kanskje sånn når vi stanger i taket på mange produksjoner og det ikke er like lett å få levert varene som vanlig. Vi har jo hatt et underskudd på oksekjøtt i mange år. Det har vært en villet politikk å øke den produksjonen, og vi har i Akershus tatt vår del av den økningen. Det har ført til at vi har økt grasarealet noe, men sett i nasjonal målestokk så er det et veldig lite areal. At dette blir hauset opp som et stort problem, og at dette utfordrer kanaliseringspolitikken er jeg ikke enig i. Det jeg er enig i er at arbeidsdelinga vi har i Norge er viktig, og at det er viktig at hovedsaken av graset dyrkes i distriktene. Men som sagt,-det graset vi har i Akershus vil vi fortsatt ha. Vi har helt klart arealer i vårt fylke som er kun egna for gras.

Vi har i år som de senere åra spilt inn at god kornøkonomi er viktig for kanaliseringspolitikken. En god kornøkonomi vil gjøre at kornbonden dyrker korn og ikke ser seg om etter andre produksjoner. For å ikke dytte økt kornpris over på kraftforkjøperen så mener vi i styret i Akershus Bondelag at vi ikke må være så redd for å bruke midler på prisnedskriving. Det blir ofte hevdet at dette er et dyrt tiltak, at det koster så og så mange millioner pr øre. Jeg mener at det likevel er et fornuftig tiltak. Prisnedskriving på korn er gunstig både for korndyrkeren og kraftforkjøperen. Dermed er det også et godt distriktstilskudd.

- Norsk produksjon av kjøtt og mjølk er klimavennlig

Vi må jobbe videre med å få folk til å forstå forskjellen på svart og grønt karbon. Vi må selvfølgelig gjøre våre tiltak i landbruket. Vi må jobbe for å bli fossilfri, men vi må få fram at norsk produksjon av kjøtt og mjølk er miljøvennlig. Vi må også få fram at grasproduksjon er den viktigste produksjonen i Norge og at 2/3 av vårt jordbruksareal kun er egnet til det. Vi må jobbe med å få fram hva dette betyr for det samla karbonregnskapet. Hva binder vi og hva lagres i jorda ved grasproduksjon. Vi må også forske mer på hva metanutslipp fra drøvtyggere egentlig betyr. Internasjonalt er det forskningsresultater som spriker, og enkelte forskere peker på at metanutslipp på langt nær er så farlig som vi regner det er i Norge. Jeg mener vi må være helt sikre på hva vi gjør før vi setter inn drastiske tiltak.

Når det gjelder miljøet så er det forventet at vi bønder skal gjøre mye for å redde våre vassdrag. Vi har drevet med tiltak i mange år og det har ikke alltid vært enkelt å se bedring i vassdragene. Dessverre er det slik at vår kompensasjon for å sette inn tiltak svekkes år for år. Det er regionalt miljøprogram som er styrende for kompensasjonen, og regner vi den potten opp mot kornpris så går det den gale veien. Det blir mindre lønnsomt å drive miljøvennlig. Derfor mener vi at RMP-potten må økes kraftig i dette jordbruksoppgjøret.

En annen miljøutfordring vi har er bruk av husdyrgjødsel og en evt. ny gjødselvareforskrift. Det er et klart ønske om at en skal bruke husdyrgjødsla på et større areal enn vi gjør i dag. Enkelte steder blir det da for mye gjødsel i forhold til arealet. Hva får vi i bondelaget gjort med det? Det er ikke lett å ta ned produksjonen når du først har bygget opp fjøs og kapasitet på maskinpark og andre ting du trenger. Jeg tenker at dette må være en langsiktig dreining. Det første vi kunne gjøre var å sørge for at vi ved en nedtrapping av produksjon, som vi ser i svinenæringa nå, tar ned produksjonen der problemet med spredeareal er størst. Dernest må vi styre investeringsmidlene slik at vi ikke får enda større problem med spredeareal i framtida. Dette er ikke noe stort problem i Akershus, men jeg nevner dette for jeg tror det kan være på sin plass at vi diskuterer dette framover.

Leder i Nesodden Bondelag, Jan Gulbrandsen, ønsket velkommen til Nesodden.

Jan Gulbrandsen fortalte at de første menneskene gikk i land på Nesodden for 10 000 år siden, da så Nesodden ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Dagens landbruk er utfordrende, det er mange små teiger på Nesodden.

Ordfører på Nesodden, Truls Wickholm ønsket også velkommen.

Ordføreren fortalte om Nesodden kommune hvor de fleste av innbyggerne bor i eneboliger, men en liten andel er tilknyttet landbruket. Innbyggerne på Nesodden er opptatte av klima, natur og å ta vare på og bruke naturen. Dette gir et stort engasjement i samfunnet på Nesodden.