Kontakt med politikere i lokale arealsaker v/ordfører Reidar Kaabel, Våler i Østfold (presentasjon)

- Jeg er ordfører i den kommunen i Østfold som har nedbygd minst dyrka mark i Østfold, sa Kaabel, som også er bonde og grunneier selv. - Mer eller mindre alle kommuner er i dag opptatt av vekst, vekst, vekst. Jeg er imidlertid usikker på om vi som politikere er nok opptatt av det framtidige behovet for arealer til å produsere maten vår. Det gjelder spesielt Østfold som har så verdifull andel av matjorda. - Det er mange målkonflikter eks. jordvern kontra næringsutvikling og boligbygging, men det er muligheter som f.eks å sette krav til bygging i høyden.

Han gjennomgikk videre de ulike stadiene i planprosessen. - Det er vi lokalpolitikere som er av de viktigste å påvirke for å unngå nedbygging av dyrka mark. Når utbyggere kan vise til en økning i arbeidsplasser o.l. viker mange ordførere vekk i fra «festtaleprinsippene» om jordvern og tillater utbygging fordi nettopp «den saken er så viktig».

Som ordfører er jeg opptatt av lokalt selvstyre, men på dette området bør det være sterkere nasjonale føringer, det er ikke riktig at alle disse avgjørelsene kan ligge på lokalt politisk nivå. Også Fylkesmannen har også en sentral rolle i å hindre omdisponering av matjord, en myndighet som må styrkes. Bondelaget bør videre kreve arealregnskap per kommune på linje med andre regnskap hvor vi kan få oversikt over kommunens prioriteringer, også på dette forvaltningsområdet.

«Du blir rimelig hard i magan av å spise asfalt» avsluttet Kaabel før han til applaus før han hastet videre til kommunestyremøte i Våler.

Plan og bygningsloven - erfaringer med arealsaker fra min kommune v/plan- og bygningssjef Ellen Grepperud, Ås i Akershus (presentasjon)

Grepperud orienterte om hvordan de har jobbet med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og spesielt vektlegging og effekten av såkalt «knutepunktutvikling». Det handler om å definere at vekst av arbeidsplasser og bolig i hovedsak legges til knutepunkter (byer/tettsteder) for heller å gi mer arealeffektiv vekst, enn å bygge mer spredt. Spredt bebyggelse, med påfølgende krav til infrastruktur, vil kreve et økt arealbehov, og øke faren nedbygging av matjord.

Hun kommenterte videre kommuneplanens ulike deler, hvor man finner målene og detaljene for hvor og hvordan veksten i Ås tettsted skal skje. Spesielt viktig er den såkalte samfunnsdelen med klare målsetninger for bolig og befolkningsvekst, men også tall for hvor stor andel matjord man kan ofre for å oppnå denne veksten. Hun informerte om en reguleringsplanprosess sine trinn, frister og påvirkningsmuligheter. - Det er når varslet er gitt man virkelig har mulighet til å påvirke. Senere i prosessen er det mer krevende å få inn de større endringene.

- Mange dilemmaer i arbeidet med hvordan man skal få dette til. Mange stiller spørsmålet om vi er forpliktet til å tilrettelegge for så stor vekst? Den diskusjonen er ikke avsluttet ennå.

Jordlova v/ landbrukssjef Lars - Martin Julseth, Follo i Akershus (presentasjon)

Julseth gikk klart og informativt gjennom lovens ulike områder, hva den betyr og beskriver.

– Formålet er sentralt. Den beskriver at loven regulerer at alle våre jordressurser «kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.». Videre at «Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov.». - Dette er formuleringer som dere er kjent med at åpner for ulike tolkninger. Videre er det viktig at dere vet at når et område av kommunen er bestemt til eller regulert til andre formål; ja da gjelder ikke jordloven lenger for disse arealene. Han understreket videre hvilke utbyggingssaker hvor jordloven kommer til anvendelse, og når det er plan- og bygningsloven som legges til grunn.

Julseth utfordret også deltakerne på økt bevissthet og adferd knyttet til at landbruket også står for en viss andel av den årlige nedbygging som skjer.

Dine rettigheter som grunneier v/samarbeidende takstmann Per Boe Guren (presentasjon)

Guren, som er takstmann og mangeårig rådgiver for bønder og grunneiere som opplever inngrep som skal erstattes, gjennomgikk hvilke rettigheter og plikter grunneiere har i forbindelse med inngrep på eiendommen. Ofte handler det om avståelse av grunn til ulike formål (bolig, skole, vei, jernbane, vann/avløp, vern, stier osv). - Regn ikke med å bli informert, det er din plikt å holde deg orientert, informerte Boe Guren.

Videre fikk grunneierne gode råd til hvordan vi bør møte planer om utbygging, samarbeid med andre grunneiere, samorganisering, muligheter for faglig hjelp o.l. -Bruk utarbeidet sjekkliste som er basert på erfaringer fra grunneiere som har opplevd problemer tidligere, så står du bedre rustet. - fortvil ikke, søk allianser, se mulighetene, søk erstatning for tap og be om bistand.

Hvordan komme tidlig inn i prosessen v/mentor Lise Thorsø Mohr, Torsnes Østfold

- Det å møte kommunale politiske organ med èn samlet stemme på vegne av bønder og Bondelaget er viktig, åpnet Thorsø Mohr. Vår rolle er å være en «vaktbikkje» på vegne av matjorda, og det å komme til orde tidlig nok i prosessen er helt sentralt.

I Fredrikstad har vi press på «marka» som en viktig sak, lignende saker har dere i alle kommuner, hvor vi som bøndenes representanter blir relativt alene om å holde igjen på vegne av matproduksjonsinteressene. Da er samarbeid viktig, f.eks med næringsforeninger for å sørge for at flere forstår, støtter og snakker opp behovet for norsk matproduksjon og våre interesser.

- Bruk media, fortell omverdenen om det vi gjør og verdiene vi skaper. Er du lokallagsleder, ikke tenk at du skal gjøre alt alene. Det er mange ressurspersoner i lokallag du kan spørre, avsluttet hun til applaus.

Hvordan jobbe mot kommunen når det gjelder avgrensing mot utbygging v/ rådgiver Simen Solbakken, Akershus Bondelag (presentasjon)

Solbakken fokuserte på forhold rundt private reguleringsplaner, og hva private forslagsstillere kan gjøre i forhold til å fremme privat reguleringsplan. Med eksempler fra ulike kommuner viste han videre til hvordan lokale bondelag kan, fra sin side, jobbe politisk og ikke minst overfor den private forslagsstilleren i slike saker. Vær tidlig ute, påvirk gjerne enkeltpolitikere, foreslå alternative realistiske alternativer og følg med.

Hvordan jobbe med arealsaker - bruk av Veilederen v/seniorrådgiver Toril Wikesland, Norges Bondelag 

Wikesland orienterte om «Veileder for Jordvern og arealplanlegging; lokalt og regionalt arbeid» som beskriver hvordan Bondelaget kan få fram verdien av matjord og lokalt landbruk i forbindelse med kommunale arealprosesser.

- Et godt råd er også å orientere seg godt i den nye plan- og bygningsloven og å følge med på om for eksempel konsekvensutredningene er mangelfulle avsluttet Wikesland.