Ambisiøst og nødvendig løft

- Kravet innebærer et løft for de bruk og de distrikter som har hatt den svakeste inntektsutviklingen de siste årene, og da særlig mindre og mellomstore husdyrprodusenter på Vestlandet og i Nord-Norge, sier Sigurd Enger, leder i Akershus Bondelag.

- Men for å opprettholde den unike geografiske arbeidsfordelinga vi har i norsk landbruk, er det nødvendig også å styrke kornøkonomien i de sentrale østlandsområdene.

For å styrke kornøkonomien foreslår bondeorganisasjonene i sitt krav å endre arealtilskuddet slik at det gis økt tilskudd på kornareal under 400 dekar. Dette vil gi høyere arealtilskudd for de aller fleste kornbønder i Akershus. Samtidig foreslås det å styrke målprisen for korn med 9 øre per kg. For å unngå at husdyrprodusenter skal få hele prisøkningen på kraftfôret, foreslår bondeorganisasjonene å benytte prisnedskrivningstilskuddet slik at kraftfôrprisen øker med 3 øre per kg.

 

Krav i tråd med ny vedtatt politikk

Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser blant annet at de minste melkebruka har over 100.000 kr lavere inntekt per årsverk enn de største. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres.

Stortinget fastsatte tidligere i uka et nytt inntektsmål for landbruket der målet bl.a. er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør etter Bondelagets mening, og årets krav har ei økonomisk ramme på 1450 millioner, der 1150 millioner skal finansieres av budsjettmidler. Det utgjør ei inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk – der 15.000 kroner skal bidra til å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper. Men, det vil fortsatt ta over 10 år å utligne inntektsforskjellen med årlige bidrag i denne størrelsesorden.

- Dette er derfor et krav som er helt i tråd med de nye målene for norsk landbruk, og Bondelaget forutsetter at regjeringa følger opp Stortingets vilje i årets jordbruksforhandlinger, avslutter leder i Akershus Bondelag, Sigurd Enger.