Produksjon og distribusjon av mat på en energi- og ressurseffektiv måte var tema for konferansen. 

Mulighetskonferansen som samlet mer enn 70 deltagere på Evje 7. august ble initiert og arrangert av fylkesbondelagene på Agder. Fylkesmannsembetene og fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder var medarrangør. 

(En samling av alle presentasjonene fra seminaret finner du på fylkesmannen i Vest-Agder sine nettsider)

På spørsmål om hvorfor det er viktig at bøndene engasjerer seg i klimaproblematikken svarer organisasjonssjef for Bondelagets Agderkontor Finn Aasheim:  

– Hele samfunnet må gjøre endringer og tilpasse seg klimautfordringen. Skal norsk landbruk gjennomføre gode klimatiltak, må det skje praktiske endringer på et hvert gårdsbruk og utover i hele verdikjeden «fra jord til bord». Bønder har alltid vært raske til å omstille seg. Hvis bonden ser at nye grep er tilgjengelige, forutsigbare og lønnsomme, kan endringer skje svært fort. 

Finn Aasheim.

Finn Aasheim, organisasjonssjef for Bondelagets Agderkontor. Foto: Ole Stabekk, Fylkesmannen i Vest-Agder

Og det var et bredt spekter av løsninger og muligheter som ble presentert på mulighetskonferansen «Klimasmart verdikjede fra jord til bord». Deltagerne fikk blant annet høre om nyutviklet biogassteknologi, bærekraftig trebyggeri og effektiv bearbeiding og distribusjon av matvarene. 

Etter en innledning ved stortingsrepresentant og Evjegutt Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fortsatte Birte Usland, melkebonde i Marnardal og styremedlem i Norges Bondelag, under tittelen «Jordbrukets utfordringer og løsninger». Hun holdt et faglig godt og balansert innlegg hvor hun presiserte at matproduksjon alltid vil føre til klimagassutslipp, men at det er mange tiltak, ofte enkle, som kan gjøres for å redusere utslippene. Usland avsluttet med å si at god agronomi som regel er det beste både med tanke på reduserte klimagassutslipp og for bondens økonomi. 

Kåre Gunnar Fløystad, Zero, presenterte aktuelle teknologinyheter for forsamlingen og utfordret Agderbøndene til å lede an i det grønne skiftet. Videre ble den etter hvert mye omtalte Telemarks-reaktoren for effektiv småskalaproduksjon av biogass presentert. Rune Bakke ved Høgskolen i Telemark har sammen med blant annet Jon Hovland fra Tel-Tek utviklet en ny type reaktor med vesentlig lavere investeringskostnader sammenlignet med tradisjonell teknologi tilpasset gårdsanlegg. Tine og Asko fortalte om sine løsninger for en mer bærekraftig og i mange tilfeller mer økonomisk drift. 

Før hele konferansen ble avsluttet med en dialog mellom sentrale aktører, både forvaltning og næring, presenterte den lokale bonden Sven Reiersen sine erfaringer med sitt to år gamle sauefjøs bygd i tre. Fjøset er delvis bygd med tømmer fra egen skog og det binder store mengder CO₂. Tre sørger for stabilt inneklima ved at det tar opp og avgir fuktighet samtidig som det er temperaturstabiliserende. Reiersen påpekte også at støydempende egenskaper og fravær av støv bidrar til at fjøset er behagelig å være i for både mennesker og dyr. 

– Bondelagene i Agderfylkene viser her at de tar problemstillingen på alvor og ønsker å være i forkant av utviklingen. Det er veldig bra, sier landbruksdirektør Tore Haugum, hos Fylkesmannen i Aust-Agder. 

– Vi vil gjerne være pilotfylker for utprøving av ulike tiltak, sier Finn Aasheim, og denne konferansen viste tydelig at mye allerede gjennomføres i verdikjeden og kunnskapen om tekniske løsninger finnes på en rekke områder. Utfordringen er å få forskjellige miljøer til å se hva andre allerede kan og se muligheter gjennom samarbeid mellom næringsutøvere, kunnskapsmiljøer, forvaltning og politikere. Vi lyktes med å få representanter fra alle disse miljøene med på konferansen.