Tekst: Tor Erik Leland / fylkesleder Vest-Agder Bondelag - foto: øystein moi

Tenk deg følgende scenario: Du har akkurat blitt den mer eller mindre stolte eier av en stol fra IKEA, og etter de faste ritualene med bæring, hjemtransport, montering og småbanning kommer det store spørsmålet – hvor skal vidunderet plasseres? Hadde du da funnet det naturlig å plassere stolen oppå det ferdig pådekka kjøkkenbordet? Én fot på en tallerken, én annen i brødkurva, en tredje i et melkeglass og den siste i ei skål med syltetøy, og på toppen av det hele bolte stolen så grundig fast i bordplata at kjøkkenbordet for all framtid blir ubrukelig til det det var ment som?
Dumt? Ja, selvfølgelig, men det var i praksis dette kommunestyret i Vestby i Akerhus gjorde tidligere dette året da de ga IKEA den endelige godkjenningen til å bygge på Delijordet. Midt i Norges beste brødkurv. I media framstilles dette som en gladsak, etter mitt syn er det en skandale.

Litt kjappe fakta: Omtrent tre prosent av landet vårt er dyrka jord. Klima og jordkvalitet varierer som kjent mye her til lands, så røft regna kan vi si at en tredel av den dyrka jorda egner seg for korndyrking. En tredel av dette igjen egner seg for dyrking av matkorn, siden hvete stiller større krav til jorda enn bygg og havre som hovedsaklig går til dyrefôr. Da sitter vi igjen med drøyt tre promille av arealet.

I Norge kan vi altså dyrke matkorn på en tredel av en tredel av tre prosent av landet. Da begynner det å bli en stor prestasjon å klare å plassere et kjøpesenter akkurat der. På toppen av dette forteller Norske Felleskjøp at bøndene i Vestby kommune topper de norske avlingsstatistikkene for matkorn. Denne jorda gir oss mellom ett og to brød per kvadratmeter, hvert eneste år. De 70 000 kvadratmeterne på Delijordet sikrer oss altså rundt 100 000 brød i året. Det sier sitt om velstanden vår når billigmøbler vurderes som viktigere enn 100 000 brød. Hvorfor bygge akkurat der?

IKEA har forøvrig tatt et prisverdig initiativ for å flytte matjorda på Delijordet til et annet sted. Problemet er at jord er et komplisert biologisk sammensurium, og erfaringene med jordflytting er dårlige. I beste fall fører det til litt dårligere avlinger, i verste fall blir jorda ubrukelig. Hvorfor ikke heller flytte et ubygd kjøpesenter som de fleste kjører bil til likevel? Hvor mange går til IKEA og får med seg det de handler under armen?

Jeg klandrer ikke først og fremst politikerne i Vestby. Det handler om mye penger og mange arbeidsplasser. Regjeringa ønsker at kommunene skal få mer makt i arealsaker,  men denne saken viser tydelig at bukken ikke er skikka til å ta det fulle ansvaret for havresekken. I kommunene står det ikke på gode formål, og når det er snakk om arbeidsplasser her og noen boligfelt der og fotballbane og gang- og sykkelsti et annet sted, har jordene en lei tendens til å måtte vike. Derfor må de sentrale myndighetene ta ansvaret når det gjelder jordvern. Og vi kan komme til å trenge hver eneste jordlapp. Ifølge FN bygges det på verdensbasis ned 200 millioner dekar jord hvert år, og ytterligere 100 millioner dekar ødelegges av erosjon og klimaendringer.

Og til slutt: Jeg ser at sammenligningen min med kjøkkenbordet halter litt. Kjøkkenbord får du alltid tak i, de har dem på IKEA fra 229 kroner. De 100 000 brødene kan det bli verre med.