Liten vilje til å satse på klimaomstilling i jordbruket

Publisert 
Av Øystein Moi,

Regjeringa la i dag fram klimameldingen. – Vi hadde håpet at regjeringa delte våre ambisjoner for et klimavennlig landbruk, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

 

Liten vilje til å satse på klimaomstilling i jordbruket

Publisert 08.01.2021

Lars Petter Bartnes.

Regjeringa la i dag fram klimameldingen. – Vi hadde håpet at regjeringa delte våre ambisjoner for et klimavennlig landbruk, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

I dag la regjeringa frem sin klimamelding der de presenterer tiltak og virkemidler for å innfri klimamålet for ikke-kvotepliktig sektor mot 2030. Jordbruk faller inn under denne sektoren sammen med transport, avfall og bygg.

– Vi er fornøyde med at klimaavtalen legges til grunn for klimajobben i landbruket. Vi hadde likevel håpet at regjeringa hadde delt våre ambisjoner på en klimaomstilling i landbruket, noe som Landbrukets klimaplan viser er fullt mulig, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

– Vi er derfor overrasket over at regjeringa holder fast på at betydelige utslipp skal kuttes gjennom kostholdsendringer og dermed redusert matproduksjon. Det er unødvendige tiltak for å nå næringas klimaforpliktelser, sier Bartnes.

Trenger positive, økonomiske virkemidler

Regjeringa viser til den inngåtte klimaavtalen med landbruksorganisasjonene om å redusere jordbrukets samla klimagassutslipp og øke karbonopptaket i jordbruket med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021 – 2030.

– Næringa har gjennom Landbrukets klimaplan vist hvordan vi skal innfri jordbrukets klimaforpliktelse uten at dette går på bekostning av norsk matproduksjon, bosetting i distriktene, norske arbeidsplasser både i landbruket og matindustrien, og ikke minst matberedskap, sier Lars Petter Bartnes.

– Vi er villige til å gjøre en stor jobb, slik som klimaavtalen vår med regjeringa viser. Men det er ikke gratis å omstille seg for en bedre framtid, heller ikke for landbruket. På samme måte som industribedrifter eller elbileiere trenger næringa positive, økonomiske virkemidler. Det er ikke spor av en slik satsing i meldinga. Det har Stortinget en mulighet til å gjøre noe med, sier Bartnes.

Vil utrede avgifter

I meldingen vil regjeringa utrede en avgiftsbelegging av mineralgjødsel. Det reagerer bondelagslederen på.

– Klimaavtalen mellom landbruket og regjeringa slår fast at avgifter ikke skal brukes så lenge avtalen følger opp av partene. Vi stiller oss derfor uforstående til at regjeringa så raskt vil ha en ny utredning av avgift på mineralgjødsel, den er tidligere utredet som lite treffsikker. Avgiftsspørsmålet er gjennom klimaavtalen med regjeringen avklart, sier Lars Petter Bartnes.

Meldingen skal etter planen behandles av Stortinget i løpet av våren.

Bakgrunn

  • Norge er gjennom Parisavtalen forpliktet til å redusere de totale klimagassutslippene våre med 50-55 prosent mot 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Denne utslippsforpliktelsen skal innfris i samarbeid med EU.
  • For å bidra til å oppnå dette målet har regjeringen fastslått i Granavolden-plattformen at utslipp fra sektorene transport, avfall, bygg og landbruk, kalt ikke-kvotepliktig sektor, skal reduseres med 45 prosent sammenliknet med 2005-nivå.
  • Fredag 8. januar la regjeringa fram sin klimamelding eller klimaplan for hvordan målet for ikke-kvotepliktig sektor skal nås. Meldingen skal behandles av Stortinget i løpet av våren.
  • Landbruket inngikk i 2019 en avtale med regjeringen om å redusere klimagassutslipp og øke karbonopptaket i matjorda fram mot 2030. Samlet klimagassreduksjon er 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
  • I april 2020 vedtok en samla næring Landbrukets klimaplan for hvordan næringa gjennom med  åtte satsingsområder for klimakutt skal innfri avtalens klimaforpliktelse.
  • Rapporten Klimakur (februar 2020) er et grunnlag for regjeringas melding og omtaler tiltak som kan redusere klimagassutslipp fra ikke-kvotepliktig sektor. Høringen viste at mange aktører mente at tiltaket om redusert kjøttforbruk var mangelfullt utredet, og at det ville ramme et landbruk over hele landet hardt.
  • Agri Analyse har, på oppdrag fra Bondelaget, vurdert at redusert kjøttinntak og kjøttproduksjon vil ha store negative konsekvenser for samfunnet og norsk matproduksjon. Andre rapporter (bl.a. Menon Economics 2020) har vist at det knapt er mulig å gjennomføre en slik kostomlegging hos forbruker uten sterke virkemidler, og at selvforsyningsgraden i Norge vil gå ned.

 

 

Våre samarbeidspartnere