-Kjøttkutt som klimakur er ikke Arbeiderpartipolitikk for Agder!

Arbeiderpartiets Gro Bråten er tydelig på at det er landbrukets egne klimatiltak det må satses på, ikke det store kuttet i kjøttforbruk og -produksjon som Miljødirektoratet foreslår i Klimakur 2030.

I forslaget til stortingsprogram for AP, som Gro Bråten og resten av programkomiteen la fram sist fredag, er det fokus på å redusere utslippene av klimagasser fra norsk landbruk.

I et nylig møte med Agder Bondelags leder, Knut Erik Ulltveit, var Bråten tydelig på at kjøttkuttforslaget i Klimakur ikke er rett medisin når utslipp skal ned.
Konsekvenser av slikt kutt i Agderlandbruket er ifølge AgriAnalyse at om lag 30 % av arealet vil gå ut av drift og nær 500 fjøs for sau og storfe vil bli overflødige.
Om regjeringen, når de legger fram sin klimamelding seinere i høst, går for «kjøttkutt-grepet», bør  de ikke få støtte fra Ap i Stortinget, sier Bråten.

Bråten peker på andre punkter i programarbeidet som går i en annen retning:

  • Utrede klimafondsordning med skattefordel ved utvalgte klimainvesteringer.
  • Sørge for bedre bærekraft i landbruket gjennom økt tilskudd til bruk av utmarksbeite, setring, klimatilpassing og investering i jord.
  • Bygge videre på samvirkemodellen med de produsenteide samvirkene Tine, Nortura og Felleskjøpet som grunnlag for en desentralisert næringsmiddelindustri og landbruk over hele landet.

Sammen med Ulltveit i Bondelaget er Bråten opptatt av at landbruket sjøl, i sin vedtatte klimaplan og i tråd med klimaavtalen staten inngikk med landbruket i 2019, viser hvordan næringen skal kunne kutte de 5 millioner tonn Co2-ekvivalenter næringen er enig med staten om å kutte innen 2030.

Landbrukets klimaplan viser hvordan jordbrukets klimaforpliktelse kan innfris uten at dette går på bekostning av utvikling av norsk matproduksjon på norske ressurser, matberedskap, levende bygder og arbeidsplasser både i landbruket og matindustrien.

Ulltveit og Bråten er opptatt av arbeidsplasser og sysselsetting i distriktene. Landbruket og matindustrien sysselsetter til sammen om lag 90 000 årsverk i Norge. Dette er arbeidsplasser tufta på fornybare ressurser over hele landet og er grunnlaget for levende bygder, nå og i framtida.

Koronasitasjon har satt viktig fokus på betydningen av beredskap, selvforsyning og matproduksjon over hele landet, basert på norske ressurser. Da blir kutt i gras- og beitebasert kjøttproduksjon feil vei å gå, sier Bråten.

Synspunktene deles av de fleste som har svart når Klimakur 2030 var på høring. Agder fylkeskommune inkludert:

«Agder fylkeskommune ber om at tiltak innenfor landbrukssektoren baseres på den inngåtte klimaavtalen med regjeringen i 2019.
For landbruket fokuserer Klimakur 2030 på noen få tiltak. Landbruket inngikk i 2019 en klimaavtale med regjeringen med et mål om reduksjon i klimagassutslipp. Det er viktig at alle tiltak som blir konkretisert ut fra en slik avtale blir tatt med i det videre arbeidet og klimaregnskap. Det er for eksempel viktig at hensyn til klimaendringer og selvforsyningsgrad inkluderes ved vurdering av tiltak i landbruket».

 

Mange av framtidas fornybare arbeidsplasser må være basert på bærekraftig bruk av våre naturressurser. Miljødirektoratet skriver selv at et sunnere kosthold først og fremst kan oppnås med økt inntak av grønt og frukt, ikke gjennom redusert kjøttforbruk (Klimakur 2030 legger til grunn et kjøttforbruk 30 % under dagens kostholdsråd.)

På denne bakgrunn er Bråten og Ulltveit enige om hele Agder er bedre tjent med en bærekraftig kjøttproduksjon basert på våre egne naturressurser enn et kjøttkutt som reduserer nasjonal matproduksjon.
Det utelukker på ingen måte at noe mer av våre arealer kan brukes til økt produksjon av grønt, frukt og bær, avslutter Ulltveit.