Kjære forbruker - takk for at jeg fikk jobben med å produsere maten du spiser

Kjære forbruker.

Jeg er så glad for at jeg får lov til å produsere maten din. Du tror at den maten jeg produserer til deg er ren, sunn og at dyra mine har det godt. Du tror at dyra mine får lov til å gå ute hele sommeren og spise grønt grass.

Helt riktig, storfe er kuer ja, og nei jeg trenger ikke å stå opp tidlig for å melke, for jeg driver med kjøttproduksjon, så kalven ordner melkinga for meg. Genialt, ikke sant?

Det kunne nok forundret meg mange ganger det der at folk ikke tenker på at grunnen til at kua melker er fordi den har fått kalv, og ikke bare fordi at den er ku. Jeg må innrømme at noen ganger forundrer det meg litt også, men forutsetningene for at du skal kunne vite det blir jo mindre for hvert år.

Det blir færre og færre gårder som er i drift. Gårdene er der jo fortsatt, men de blir ofte overtatt av en familie som hverken ønsker å dyrke jorda - eller bosette seg på gården.

Jeg kan jo heller ikke forvente at du skal gå rundt og tenke på kuer hele dagen slik jeg gjør. Og selv om jeg tenker mye på kuer er det allikevel mange ting jeg ikke vet om de. Men mine egne kuer vet jeg mye om - og jeg kjenner de godt.

Jeg vet akkurat hvilken ku, som uansett humør kunne tenke seg å bli klødd litt bak ørene, eller hvilken ku som helst ikke vil ha så mye med meg å gjøre sånn generelt. Hadde til og med ei ku som hadde som hobby å prøve å drepe meg. Den kua kjente jeg også godt. Den hette nr 175, og endte sine dager i fjor høst etter den nesten fikk tatt knekken på meg da jeg skulle hjelpe den under en kalving.

Men, hva er det egentlig med det der at folk skal eie en gård?

Er det liksom så stort og flott det da - å bo i byen og eie en gård på landet. Hva med den bygda som gården ligger i. Hva med skolen, med butikken - og hva med de lokale entreprenørene, og hva med elektrikeren som driver sin virksomhet i nabolaget.

Og hva med kunnskapen din om at kua melker fordi den har fått kalv og ikke bare fordi at den er ku.

Jeg er relativt ny på det der å eie en gård, så akkurat det vet jeg lite om enda, men jeg kan se for meg at det er stort og flott - hvertfall når man bor der. Men det jeg kan en del om, det er å drive en gård. Det er til tider beintøft. Det kan jeg love deg.

Det er ikke sånn at pengene renner inn på kontoen, kalvene spretter ikke alltid ut av seg selv, været er ikke alltid stabilt når graset skal slås og presses, og observerer du meg klokka halv 3 på natta på et jorde hvor jeg presser rundballer - ja så er det nok ikke fordi at jeg tror at jeg får nattillegg for å gjøre det.

Men, snart er det vår. Vi skal sette opp gjerder, pløye, harve, så, gjødsle, og slippe dyrene på beite. Den beste tiden på hele året. Tiden da alt det vonde og vanskelige blir glemt.

Så kjære forbruker, takk for at jeg fikk jobben med å produsere maten du spiser. Jeg elsker det.

Jeg kan love deg at jeg gjør alt jeg kan for at den skal bli best mulig! Og sammen med familien min, og sammen med dyra våre er vi med å holde bygda levende. På denne måten gir vi vårt bidrag til et flott og velpleid landskap rundt oss. Det er lys i taklampa - og det er liv på tunet. Hele året.

Produktene mine står det blant annet Gilde på og de er garantert norske. Du finner de i din nærmeste butikk. Hvis du ikke finner produktene mine i nærbutikken din- så spør du betjeningen om når de har tenkt å ta de inn i sortimentet.

Frank B, Sigvaldsen . fra Froland
Brannmann, bonde, lokalpoltiker, småbarnsfar - styremedl. i Agder Bondelag

(foto: øystein moi )