God jul til folk og fe!

«Nå har vi vaske slåmasjin å vi har børi staur
å vi har sett på kå-ess-æll å vi har pynta… tre?»

Stemmer, tre! Jeg, som i voksen alder aldri har hatt hjerte til å rykke opp et ungt, lovende og forhåpentligvis noenlunde beint grantre fra rota. Et tre som kanskje hadde drømmer om å bli stor og sterk og utrette noe her i livet, enten det var å bli villakledning i Holmenkollåsen eller helgebilag i Aftenposten. Omtenksom kar, han der Leland! Eller kanskje helst en smule lat? Men i år krøp jeg ihvertfall til korset og saga og videre opp i lia, og kom ned igjen med fangst.

Tross innbarka gjerrighet plukka jeg ut et fint tre. Jeg har blitt fortalt at min oldefar alltid måtte ut to ganger etter juletre. Han prøvde seg alltid med å tenke skogkultur i første runde og tok et tre som burde vekk likevel. Som regel fant han to jevnstore grantrær som hadde vokst helt inntil hverandre, hogde et av dem og kom hjem med et juletre som kunne stiftes fast på veggen om ønskelig. Hver gang ble han kommandert ut igjen.

Men jeg slapp med den ene turen, og vi har pynta tre! Selv om juleforberedelsene her på bruket inneholder i overkant mange aktiviteter som burde vært ferdigstilt for minst to måneder siden, så har vi jammen pynta tre! Hele tre (hø, hø) dager før julekvelden. I overkant tidlig etter lokalt skikk og bruk. Da skulle juletreet først jåles opp kvelden lille julaften, men siden treet uansett var kutta fra sine røtter og bare sto og stura i kjelleren likevel, så fikk det få skodning og opprykk til første etasje først som sist. Jeg lever greit med det og skylder på at det finnes slemmere elever i klassen som snart pynter treet på sensommeren.Omtrent samtidig med den store juletresjauen kom nyhetene om at Norges Bondelag har bikka 63.000 medlemmer, og dermed har det største medlemstallet på nærmere 20 år. Svært gledelig, og egentlig en oppsiktsvekkende nyhet med tanke på at antallet bønder synker år for år. For Vest-Agders del er vi ikke helt på 90-tallsnivå, men etter mangfoldige år med nedgang snudde trenden i fjor. I år er det bare Finnmark og Akershus som prosentvis øker mer enn oss.

Midt oppi dette har vi dessverre en synkende andel bruksmedlemmer, men samtidig opplever vi altså at stadig flere støtter bondens sak. Når det gjelder medlemsøkningen, men bare for medlemsøkningen, kan vi sende en stor takk til regjeringen. Alle de hyppige forslagene om endringer og såkalte forenklinger har ført til en berettiget uro om at store deler av det norske landbruket kan forenkles helt bort.

Det hadde vært ekstra gledelig om vi til neste år kunne se en oppgang også blant bruksmedlemmer. Ut fra våre og Norsk Bonde- og Småbrukarlags medlemstall er omtrent hver fjerde bonde uorganisert. Én for én er vi små, sammen er vi atskillig sterkere. Om ikke bondelaget er interessant er bonde- og småbrukarlaget et godt alternativ. Vel går vi på noen blemmer iblant, det må vi være ydmyke på og beklage, men det vil komme store utfordringer framover som vi må stå mest mulig samlet for å møte.

Medlemskontigenten kan selvfølgelig oppleves som dyr, men hvis man tenker seg et alternativ uten organisasjoner og jordbruksforhandlinger der alt var opp til skiftende regjeringer og stortingsflertall, hadde sluttsummen på kassalappen blitt en helt annen. Venner av norsk landbruk har faktisk ikke forhandlingsrett.

I bondebransjen er ordet julefred relativt, den har en tendens til å avbrytes av melking, kalving, grising og alt annet som hører med, men jeg håper flest mulig yrkesbrødre får seg en fin julefeiring og noen rolige dager så vi kan samle krefter til det nye året. For hverdagen kommer fort nok. Den er her strengt tatt allerede. Slåmaskinen står nemlig fortsatt på vaskelista, jeg har plenty av staur og gjerdetråd som jeg kan kose meg med i romjula, og KSLen… Ja, nei, vel… Men jammen har vi pynta tre! God jul, til folk og fe!

Tor Erik Leland
Fylkesleder Vest-Agder Bondelag

(foto: øystein moi )