Ei handsrekking til små- og mellomstore bruk
Regjeringa foreslår 200 mill.kr. i investeringsmidler til landbruket. – Viktig for å få med gårdsbruk over hele landet videre, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.
I sitt endringsforslag til budsjett for 2022 foreslår regjeringa 200 mill.kr. i investeringsvirkemidler til landbruket. Fristen for å gå over til løsdrift for melk- og storfeproduksjon er i 2034, og behovet for investeringer er svært stort.
– Dette er en viktig start for å få med mindre og mellomstore bruk i alle deler av landet i en nødvendig omstilling. Det er ikke tvil om at inntektsløft er avgjørende for bonden, men økte investeringsmidler gjør det mulig for flere å ta stegene som skal til for framtidig drift, sier Bjørn Gimming.
– Vi mister noe av det mest verdifulle vi har i norsk landbruk, de mindre bruka med beitedyr i de mest sårbare områdene i landet, om vi ikke får med disse gårdene framover. Det gir verdiskaping i bygdene.
Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag
NIBIO har utredet behovet for investeringsstøtte som følge av Stortingets krav om løsdrift fra 2034. Behovet er på 18-23 mrd.kr. Dagens midler over jordbruksavtalen har de siste årene blitt brukt opp før det er gått et halvt år. I årets jordbruksforhandlinger ba jordbruket om økte investeringer utenfor avtalen. Bondelaget krevde også tidligere i høst en Landbrukspakke med økte investeringsmidler.
– Når behovet i næringa er så stort som det er, så burde også investeringspakken vært høyere enn det som er foreslått. Det er bra at midlene kommer over statsbudsjettet og utenfor jordbruksavtalen, det er et prinsipp vi har jobbet lenge for. Nå blir det viktig å forsterke og fortsette dette løpet de neste årene, for å greie å ha et landbruk på linje med i dag, understreker Bjørn Gimming.
Arealgrunnlaget på gården utgangspunktet
I forslaget heter det at midlene er rettet mot små og mellomstore storfe-bruk, og det omfatter både de som driver med melk og med kjøttproduksjon.
– Det er viktig at investeringene som blir gjennomført tar utgangspunkt i gårdens samlede ressurser, og at investeringsstøtten ikke betinger en kapasitetsøkning. Det er det mest bærekraftige, både økonomisk og miljømessig. Vi er også fornøyde med at virkemidlene skal rettes inn mot både melke- og kjøttprodusenter, sier Bjørn Gimming.