Tirsdag 4. mai leverte staten tilbudet i jordbruksforhandlingene, og i dag varslet jordbruket at de bryter årets jordbruksforhandlinger.

-Vi trenger å ruste landbruket for framtida. Et skikkelig inntektsløft må på plass for at inntektsgapet til andre grupper skal reduseres, og en investeringspakke er helt nødvendig for at melke- og storfebønder skal kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift. Det var det ikke mulig å få til med regjeringas tilbud, sier Lars Petter Bartnes.

Gjelder framtidas landbruk

- Det er et voldsomt trøkk blant bøndene, men det virker ikke som om regjeringa har forstått alvoret i situasjonen, sier Bartnes.

Jordbruket leverte et krav som ville føre landbruket i en annen retning enn den regjeringa har ført de siste årene. Det handler om å ta grep for at bonden skal kunne fortsette å dyrke jorda og være til stede over hele landet. Det trengs et helt nødvendig inntekstløft som et første steg på veien for å redusere inntektsgapet og heve inntektsnivået i jordbruket.

- Hverdagen til mange bønder har blitt vanskelig fordi inntektene er for dårlig. Mange har nådd grensen for effektivisering. De kan ikke løpe raskere og bli større, sier Bartnes.

Det ble brudd fordi Regjeringas tilbud:

  • Ikke tar den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor
  • Ikke reduserer inntektsgapet slik Stortinget har bedt om
  • Ikke sørger for investeringer til jordbruket for å kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift
  • Fortsetter dagens retning mot større og færre bruk

​Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets jordbruksforhandlinger, går tilbudet fra regjeringa til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret for 2021.

-Tilbudet viser manglende vilje til å følge opp Stortingets politikk om at inntektene til bønder skal nærme seg andre grupper, og ha et landbruk over hele landet, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag. 

Fakta: dette er jordbruksforhandlingene

  • Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten.
  • Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken.
  • Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året.
  • Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt.
  • Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få på råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.
  • Jordbrukets krav var på 2 114 millioner kroner, pluss en ekstraordinær investeringspakke for overgang til løsdrift for storfe, på 450 millioner kroner for 2022.
  • Regjeringa svarte med et tilbud på 962 millioner kroner.
  • Når partene ikke kommer til enighet, er det opp til Stortinget og vedta jordbruksavtale.