Av: Finn Aasheim, organisasjonssjef Bondelagets Agderkontor:

I høst medførte flommen på Agder en rekke mediehenvendelser til Bondelaget om rundballer «på rek» i vassdrag, rundballeplast høyt oppe i busker og trær og, etter hvert, mange ryddeaksjoner i våre vassdrag.

Våren 2018 opplever vi en ny flom. Denne gang i form av en enorm medieoppmerksomhet om plast på avveie. I form av plastposer i hval, mikroplast i havet, kunstgressbaner som miljøversting og stadig flere politiske utspill om forskjellige former for plastforbud.

Myndigheter og organisasjoner av alle slag organiserer og deltar i ryddeaksjoner i skjærgården og langs vassdraga. Veldig bra! Og det er de utroligste mengder av langreist og kortreist skrot å finne.

Stadig trekkes landbruket og bøndene fram som en av flere miljøsyndere i disse sakene. Med rette! Den hvite rundballeplasten, som i små og store stykker vifter fra trær og gjerder er både lett synlig og opplagt fellende bevis på hvilken yrkesgruppe som er skyldige. Dessuten må det vel innrømmes at en gammel bygdetradisjon om å «kaste ting bak låven» ikke helt er avviklet ennå.

Vi er flinke til å fortelle at det er vår aktivitet som skaper det vakre kulturlandskapet. Selv om vi definerer dette landskapet som menneskeskapt er det ikke nødvendigvis alle våre «spor» som bidrar til det landskapet vi og andre er glade i. 


Foto: privat

Å drive landbruksnæring i dag er mer komplisert og krevende enn noe gang før. Krav til effektivitet, korte «tidsvinduer» for det arbeidet som må gjøres på jordene, høye krav til plantehelse og dyrevelferd og stadig mer krevende og miljøbevisste sluttkunder bidrar til dette.
I tillegg til avsetning og pris på landbrukets produkter og målretta tilskuddsordninger, er et godt omdømme en viktig faktor for vår næring. Der scorer vi som regel temmelig høyt.

Hvordan vi i landbruket håndterer eget avfall, og hvordan folk rundt oss oppfatter dette, vil påvirke næringas omdømme, negativt eller positivt.

Mange bønder er flinke til å håndterere avfall og til å ha det reint og ryddig rundt seg. Andre har det nok ikke helt slik…
Langs flere vassdrag har landbruket/lokale bondelag vært ivrige i å få til, og delta på, ryddedugnader det siste halvåret. I andre vassdrag har det ikke vært slik.

I 2018 er samfunnet kommet langt i å ha systemer for innsamling, håndtering og gjenbruk av de fleste typer avfall. Det er etablert ordninger for levering av landbruksplast og øvrig avfall i alle kommuner. I mange kommuner i Agder er også lokale bondelag involvert i organisert innsamling av landbruksplast.
Med disse tankene i bakhodet går derfor følgende oppfordring ut til bønder og bondevenner over hele Agder, og gjerne resten av landet med:
Bidra til å styrke landbrukets omdømme ved å:
- Unngå at eget avfall kommer på avveie og benytt de returordninger som finnes i din kommune.
- Lagre rundballer på garantert flomsikre plasser.
- Delta når egen eller andres organisasjon tar initiativ til ryddedugnader i vassdrag og annet nærmiljø.

Selv om verdikjedene i landbruket er lange er det ikke helt utenkelig at den ryddejobben vi gjør på dette området, til syvende og sist også viser igjen på «bunnlinja»? Uansett øker trivselen for de fleste av oss når det er sånn noenlunde reint og ryddig i våre omgivelser.


Foto: øystein moi