Høsten står for tur og Bondelaget fortsetter jobben med å tette inntektsgapet til andre grupper og sikre framtidas matproduksjon og selvforsyning. Vi tar et lite tilbakeblikk, som ofte gir bedre forståelse av hvor vi er i dag og er nyttig når vi skal tenke framover.

Gjennom 2022s første halvår har vi tatt store steg og oppnådd viktige seire for bonden på alle de fem punktene Bondelagets årsmøte vedtok i 2021.

Full kompensasjon av kostnader

Kostnadsveksten og arbeidet med å få kostnadskompensasjon er det som har preget våren mest.

Allerede 5. januar ba Bondelaget om strakstiltak for å møte kostnadsøkningene. Lovnad om tidlig utbetaling av kostnadskompensasjonen kom raskt, og også en forsterket strømkompensasjon for landbruket, i tråd med det vi ba om, med ekstra bevilgning på 500 millioner kroner. 

Strømordningen har senere blitt forlenget, og utvidet til å gjelde både vanningsanlegg og veksthus, inkludert blomster. Deretter fikk Bondelaget gjennomslag for at ordningen skulle gjelde for hele vanningsperioden.

Prisveksten på gjødsel fortsatte å øke utover vinteren. Allerede før kompensasjonen fra høstens tilleggsforhandlinger var betalt ut til bøndene, hadde prisene på gjødsel steget med 60-100 prosent fra september. Hvis bøndene valgte å gjødsle mindre, ville det gitt redusert matproduksjon. For å gi bønder mindre risiko ved inngangen til våronna, ba faglaga om møte med regjeringa for å finne løsninger. Gjødsel ble en del av den totale kompensasjonen, og ikke en målrettet løsning som vi foreslo i jordbrukets krav.

Spørsmål om de økte kostnadene skulle løftes samlet i en ny runde med tilleggsforhandlinger preget også vinteren. Bondelaget jobbet heller kontinuerlig for å få mest mulig målretta ordninger og tidlig utbetaling til bonden. Strømordningen og heving av Planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) ville ikke vært tema i tilleggsforhandlinger. Det ga mulighet til å øke prisen på alle PGE-varer, som vil si storfekjøtt, svinekjøtt, lammekjøtt og egg.

Bondelaget valgte å ta regjeringa på ordet når de sa at kostnadene skulle kompenseres, noe det også i store trekk ble.

Kostnadene var altså høye, allerede før krigen i Ukraina startet i februar. Behovet for nasjonal beredskap økte.

– Å ha en løpende norsk matproduksjon er den beste beredskapen vi kan ha. Dette kan norske bønder bidra til, men da må vi ha tiltak som reduserer risikoen i matkornproduksjonen og vi må ha det raskt, sa Bjørn Gimming den gangen.

Historiske jordbruksforhandlinger

Det har vært mange vitnesbyrd om dårlig bondeøkonomi i mediene, for eksempel denne.

Dette viste det store behovet for et inntektsløft, og var med og bygget opp trøkket og forventningene før jordbruksforhandlingene.

Resolusjonen fra representantskapsmøtet ga også forhandlingsutvalget en svært tydelig marsjordre: gi bonden ei inntekt å leve av.

Kravet i årets jordbruksforhandlinger var det vi mente måtte til for å dekke de ekstra kostnadene, få inntektsutvikling som andre, og starte på tetting av inntektsgapet.

Vi vil si at en av vårens største seire var da statens tilbud ble presentert. Regjeringa anerkjente og reagerte på behovet i næringa, og svarte ut egne løfter. Samtidig sa Bondelaget at en nødvendig snuoperasjon vil kreve mer, og at ordningen vi foreslo for kostnadskompensasjon ville vært mer treffsikker.

Avtalen som ble inngått var et nødvendig første steg i snuoperasjonen for norsk landbruk.

– Vi har med avtalen fått på plass en avgjørende dekning av ekstraordinære kostnader, et helt nødvendig inntektsløft i 2023 og en god start på tetting av inntektsgapet til andre grupper, sa Bjørn Gimming da avtalen ble inngått 16. mai. Les mer om hovedtrekkene i jordbruksavtalen

Det gjenstår fortsatt mye før vi ser en reell retningsendring, men vi har fått gjennomslag for mye i denne avtalen.

Bondelaget jobber bredt for bonden

Selv om bondeinntekt har preget våren mest, og vil fortsette å prege vårt arbeid framover, har Bondelaget absolutt oppnådd resultater på andre felt også.

Prisene på flere matvarer har gjort et kraftig hopp, men det er ikke så lett å vite hvor mye som tilfaller de som produserer maten. Bondelaget krever mer åpenhet i verdikjeden, og hadde møte med næringsministeren om tiltak mot kjedemakta.

Vi har troa på å sikre velferden for alle dyr, ikke bare de som inngår i et premiumsegment. Dyrevelferdsprogram for alle produksjonsdyr er en del av det, og programmet for storfe er nå lansert.  

Etter at Stortinget vedtok at det skal komme en ny stortingsmelding om dyrevelferd, har Bondelaget tatt ledertrøya for felles innspill sammen med de andre husdyrorganisasjonene.

For å bedre konkurransekraften til norske varer, har Bondelaget lenge jobbet for overgang fra toll basert på kroneverdi, til prosentverdi. I revidert nasjonalbudsjett ble det bestemt å vurdere overgang til prosenttoll, som det også stod i regjeringserklæringa.

Vi har fortsatt å jobbe for et strengere jordvern. Regjeringa vil ha nytt og strammere mål for jordvern, med maksimalt 2000 dekar omdisponert per år, og vi har stilt oss disponible til å bidra i arbeidet med konkrete tiltak. Nylig har vi møtt statsråden og vi vil fortsette dialogen for å finne de beste løsningene for å bevare bondens matjord.

Denne oppsummeringen kunne vært mye lengre, ikke minst er ikke all jobben som fylkeslag og lokallag gjør nevnt!