Agder Bondelag er kritiske til flere av rapportens konklusjoner. Men vi merker oss at utvalget er tydelige på at bøndenes jordbruksinntekt pr. time er lavere enn i resten av samfunnet, og at driftsresultatet i gjennomsnitt ikke gir markedsmessig avkastning til både arbeid og kapital. – Det er dette som er viktigst å ha med seg når regjering og storting skal følge opp Hurdalsplattformens formuleringer om at inntektsgapet mot andre grupper i samfunnet skal tettes, sier leder i Agder Bondelag, Knut Erik Ulltveit.
Du kan lese hele Agder Bondelags høringssvar her:

 

Agder Bondelag – Svar på Høringsnotat på NOU 2022:14 Inntektsmåling i jordbruket.

Kristiansand, 29. nov 2022

Til tross for kort frist på en krevende høring har Agder Bondelag forsøkt å gjøre en grundig jobb i denne høringa.
Høringsnotatet fra NB ble umiddelbart sendt våre lokallag med oppfordring om å gi sine synspunkter. Det ble satt frist til 15. nov.
(21 av våre 26 lokallag har gitt innspill. Et flertall av disse har, med eller uten egne kommentarer, utrykt støtte til de to distribuerte dokumentene fra Sandnes Bondelag/Bygland Bondelag m.fl.)
I tre «stormøter» 9. og 10. nov. orienterte fylkesleder om høringa og svarte på spørsmål og kommentarer. Ca. 175 personer, inkludert en stor andel lokallagstillitsvalgte, deltok på disse møtene.
Fylkesstyret behandlet saken i møte 22. nov. Egil Chr. Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag, deltok på Teams på deler av dette møtet.
På vårt ledermøte, 25. nov., orienterte fylkesleder om styrets forslag til høringssvar og vi hadde en debatt om saken. Etter innspill og argumentasjon i dette møtet er Agder Bondelags endelige innspill vedtatt av fylkesstyret, 28. nov.

Konklusjoner/oppsummering:
Agder Bondelag avviser hybridmodellen. Modellen gir alt for stor usikkerhet og risiko med vekslende politiske regimer.
Vi mener en modifisert totalkalkyle, inkludert en post med vederlag for kapital er det mest riktige som et mål på inntektsnivå i næringa.
Vi mener at en synliggjøring av avkastning på kapital må være på plass i en totalkalkyle-sammenheng.
I sammenligning med andre grupper bør vi sammenlignes med «folk flest» ved at årsverk defineres som 37,5 t pr. uke og at vi bør måle nivå med «gjennomsnittlig lønn pr. årsverk i nasjonalregnskapet», slik det er definert av Teknisk beregningsutvalg.

Modifisert totalkalkyle:
I høringsnotatet fra NB stilles det ikke spørsmål om utvalgets forslag til endringer i beregning av Totalkalkylen.
Agder Bondelag vil allikevel være tydelige på at vi støtter Inntektsutvalgets forslag til endringer: men presisere at det også skal tas inn en post i en modifisert totalkalkyle som beskriver en avkastning på totalkapitalen.
Slik at totalkalkylen får et slikt oppsett:

Dagens totalkalkyle (2020)           kr. 362.200,-
minus historisk kost                       kr. ?
minus jordleie                                 kr. ?
minus kvoteleie                              kr. ?
minus innleid arbeid                      kr. ?
minus avkastning på kapital         kr. ?
= vederlag til arbeid                       kr. ?

Vi legger også til grunn en justering av timetall pr. årsverk som 37,5 t/uke og at vi skal måles mot «gjennomsnittlig lønn pr. årsverk i nasjonalregnskapet».

Svar på spørsmålene i NB’s høringsnotat:

Kapittel 2:
1) Utvalget har tenkt seg en «beste resultat» modell for normering, basert på faktiske regnskapsresultat. Siden inntektsmålet innebærer at man skal sammenligne inntektsnivået for bønder med lønnsmottakere, mener du det er mulig å gjøre en slik sammenligning uten å stille krav til effektivitet i form av en normering? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Svar:
Vi registrerer at det argumenteres for en viss normering av effektivitet, selv om det er tynt begrunnet i utvalgets rapport at en andel (og hvilken andel?) av norske bønder har andre mål for sin virksomhet enn økonomisk avkastning.
Normering av effektivitet er imidlertid en svært krevende øvelse. Som Gryttenutvalget selv påpeker vil alle typer normering være et politisk spørsmål som det kan, eller må, forhandles om.
Dette gir stor risiko for at en slik effektivitetsnorm kan endres brått, avhengig av den til enhver tid sittende regjering eller stortingsflertall.
Vi mener det er mulig, og nødvendig, å gjøre en sammenligning med lønnsmottakere, uten et beregnet effektivitetskrav.
Vi mener at en modifisert totalkalkyle vil være det mest riktige som et mål på inntektsnivå. Jf. også svarene på spørsmål 2, punkt 3. og spørsmål 3.

2) Hvilke synspunkter har dere til alternativene til hybridmodellen listet opp i de 5 punktene over? Er noen av disse mer aktuelle å gå videre med enn andre?

Hvilke andre alternativer kan man tenke seg til hybridmodellen eller en videreutviklet variant av hybridmodellen?

1. Modellbruk med effektivitetsnormer.

Svar: Modellbruk er uaktuelt.

2. Ikke foreta normering av effektivitet, men i stedet beregne inntektsnivået for de som lever av jordbruket, dvs. henter en vesentlig andel av inntekta fra jordbruket (f.eks. mer enn 75%, trolig 7-8000 gårdsbruk) basert på skattedata. Da kan man forutsette at dette er rasjonelt drevne bruk, som profittmaksimerer og driver effektivt. Normeringen av effektivitet for næringa blir da å være like effektiv som de som har jordbruk som hovedinntektskilde. Man legger dette inntektsnivået til grunn som sammenligning med andre grupper. Man kan bruke utviklingen i totalkalkylen til å regne fram inntektsnivået de årene SSB ikke utfører arbeidsforbrukstellinger.

Svar: Å beregne inntektsnivået for «de som lever av jordbruket» er også en form for normering av effektivitet. I Agder, der om lag 90 % av brukene har mindre enn 90 % av sin inntekt fra jordbruket, vil en slik metode ha svært liten legitimitet, og dermed lav tillit.

3. Ikke normere noen form for effektivitet når inntektsnivået for bønder skal beregnes. Da kan man bruke inntektsnivået for modifisert totalkalkyle uendret, evt. inntektsnivået som skattedataene viser, framregnet med inntektsutviklingen for totalkalkylen.

Svar: Vi finner ingen god løsning på normering av effektivitet (jf. svar på spørsmål 1). Dermed lander vi på «ingen normering». Da kan den modifiserte totalkalkylen fungere som «det beste vi har» for å si noe troverdig om inntektsnivå. Dette er også en modell som er enklere å forstå og forklare, både innad i næringa og i det politiske miljø.

 

4. Sette ned et nytt utvalg og be de utrede et annet system enn hybridmodellen.

Svar: Gryttenutvalget har gjort det de kan i forhold til en komplisert problemstilling. Vi ser ikke noe poeng i å sette ned et nytt utvalg, med samme, eller lignende, mandat. Dessuten vil det ta lang tid.

5. Gi opp arbeidet med å finne et grunnlagsmateriale som kan brukes for å sammenligne bønders inntekt med lønnsmottaker. Gå tilbake til kun å måle på inntektsutvikling, og sette et inntektsmål tilsvarende de vi hadde fra 1993 til 2017, evt. spesifisert at inntektsutviklingen for bønder skal være enten kronemessig- eller prosentvis lik som lønnsmottakeren.

Svar: Nei. Vi tror imidlertid at det er bedre å akseptere at å bruke den modifiserte totalkalkylen er det beste vi får til.

3) Et samlet utvalg av fagpersoner anbefaler å bruke hybridmodellen for å sammenligne inntektsnivået for bønder med lønnsmottaker. Bør Norges Bondelag gå inn for å bruke denne?
Hvis «Ja», hvorfor?
Hvis «Nei», hva er alternativet?
Forklar gjerne hvordan dere kommer fram til konklusjonen.

Svar:
Nei. Hovedårsaken til at Inntektsutvalget ble satt ned var at gjeldene grunnlagsmateriale med totalkalkyle, referansebruk og resultatkontroll mister tillit.
Det må være en forutsetning at nytt tallgrunnlag gir høyere tillit, både i næringa og i det politiske miljø enn det vi har i dag.
Når Inntektsutvalget i sin hybridmodell velger å bruke den modifiserte totalkalkylen som grunnlag for et prosentvis tillegg (f.eks. faktor 1,43), må det bety at de mener at en modifisert totalkalkyle er et langt bedre mål for nivå, enn dagens totalkalkyle.
Det er vi enige i.
Hybridmodellen, med den svært kompliserte beregningsmetodikken, og innebygde risiko for raske politiske endringer i de forutsetninger som legges til grunn, er ikke egnet til å bygge høyere tillit.

Det beste alternativet vi ser er å bruke den modifiserte totalkalkylen, som beskrevet over, for å vise inntektsnivå i jordbruket.

4) Norges Bondelag har tidligere sagt at et nytt grunnlagsmateriale må stå seg over tid, med ulike politiske regimer. Hvor viktig er det med bred politisk forankring for et inntektsmål, og i hvilken grad vil normering av effektivitet påvirke muligheten for bred politisk oppslutning om selve inntektsmålet?

Svar:
Det er naturligvis viktig at et nytt grunnlagsmateriale står seg over tid. En forutsetning for dette er at grunnlagsmaterialet forstås og har tillit både i næringa og i det politiske miljø.
Om konklusjonene etter Gryttenutvalgets rapport er «Det er ikke mulig å finne en troverdig modell for normering av effektivitet», så får vi formidle akkurat det til politikere.

Kapittel 3:
5) Hvilke synspunkter har dere på avkastningskrav til egenkapitalen?

Svar:
Det er ingen tvil om at kapitalinnsatsen i jordbruket er stor, og at den har hatt en betydelig økning siden 1993.
I den vanskelige øvelsen å sammenligne vederlag til arbeid og egenkapital i jordbruket med lønnstakere er det derfor nødvendig å synligjøre at også avkastning på kapitalen har en verdi.
I en totalkalkylesammenheng mener vi at en synliggjøring av avkastning på kapital må være på plass.
Vi mener at det er hensiktsmessig å legge totalkapitalen til grunn når en skal beregne en avkastning. Et enkelt og lett forståelig prinsipp vil være å bruke nominell markedsrente + risiko, på totalkapitalen.

6) Flertallet i utvalget mener det ikke er faglig forsvarlig å skille på vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital. Dette drøftes inngående i kapittel 7. Gir drøftingen utvalget gjør i rapporten grunnlag for at Norges Bondelag skal gjøre en ny vurdering for å skille på vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital i grunnlagsmaterialet?

Svar:
Ny kunnskap bør alltid gi grunnlag for nye vurderinger. Også i forhold til tidligere vedtak i årsmøter eller i andre demokratiske fora.
Vår nye vurdering er at det er riktig at en beregnet avkastning på totalkapitalen i jordbruket skal synligjøres i grunnlagsmaterialet.

Kapittel 4:
7) Skal levekårsfaktorer inngå som en del av årsverkstallet?

Svar:
Nei. Det er ikke lenger grunnlag for å argumentere for spesielle levekårsfordeler for næringsdrivende i jordbruket i forhold til annet arbeidsliv.

8) Hvilke synspunkter har dere på hvilket timetall som skal brukes i ett årsverk i jordbruket? Forklar gjerne hvordan dere kommer fram til konklusjonen.

Svar:
De aller fleste bønder har et arbeid som medfører mye ukurant/variabel arbeidstid. Det gjelder særlig for bønder med produksjonsdyr, men også andre produksjoner har dette.
Diskusjonene i Agder har handla mye om hvem vi skal sammenlignes med. «Folk flest» har 37,5 timer i uka, mens turnusarbeidere med ukurant/variabel arbeidstid ofte har 35,5 timers uke.
Signaler fra lokallaga våre går i retning «turnus-argumentet».

Fylkesstyret konkluderer allikevel slik:

Om vi, som det legges til grunn i hele denne høringa, skal sammenlignes med «andre grupper i samfunnet» er 37,5 timer pr. uke det som er klart vanligst i øvrig arbeidsliv.
Det er dermed også den vurdering av «timer i et årsverk» som er lettest å kommunisere og få aksept for. Vi mener dette vil framstå som et moderat krav.

9) Hvilken gruppe lønnsmottakere bør gjennomsnittet av alle bønder, med et mangfold av produksjoner, sammenligne seg med? Begrunn svaret.

Svar:
Som i svaret på spørsmål 8. Vi tror at kommunikasjon og aksept er viktige momenter.
Siden 1993 har vi, så vidt vi forstår, sammenlignet resultat av jordbruksoppgjør med Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene: «Gjennomsnittlig lønn pr. årsverk i nasjonalregnskapet», i 2020: kr. 593.500,-.
Det skal vi fortsette med.

 

Avsluttende spørsmål
10) Av områdene belyst i dette dokumentet, hva prioriterer dere høyest å få gjort endringer av:

- Hybridmodellen og forutsetningene knytta til beregning av bøndenes inntektsnivå sammenlignet med andre grupper i samfunnet?

- Splitte resultatmålet vederlag til arbeid og vederlag til egenkapital og synliggjøre avkastningskravet på egenkapitalen?

- Endre timetallet pr årsverk?

- Andre forhold? Spesifiser

Svar:
Å avvise hybridmodellen og synliggjøre avkastningskravet på kapitalen er viktigst.
 

11) Har dere andre synspunkter på NOU 2022-14 som dere ikke har fått belyst, gi oss innspill om dette?

Svar:
Vi registrerer at også referansebruksmodellene er i ferd med å miste tillit. Det er særlig mangel på gjenkjennbarhet i produksjonssammensetning.  Det er litt synd at Gryttenutvalget ikke også ble utfordret på dette.
Vi tror jordbruket vil være tjent med at flere bruk deltar i driftsgranskingene og dermed vil kunne gi bedre tallgrunnlag for flere typer bruk (også arbeidsforbruk). Altså også flere referansebruk.
Vi vet lite om utvalgskriteriene for bruk som er med i driftsgranskingene, men tror at et bredere utvalg av f.eks. bruksstørrelser og geografi vil gi større gjenkjennbarhet og dermed også økt troverdighet for referansebruka.

Vi ber NB om å også vurdere andre innganger på å måle nivå:
Vi mener at en modifisert totalkalkyle er beste løsning, men:

Kan skattetallene brukes på en annen måte – for å vise nivå?

Kan et mye bredere utvalg av referansebruk brukes for å vise nivå?