Tidligere var det praksis å bruke den skriftlige matrikkelen fra 1900 som veileder for hvilke gårdsnavn som kan brukes i adresser. Nyere gårdsnavn var dermed ikke medregnet. Det var Nes Bygdekvinnelag, Nes Landbrukslag og Raumnes historielag som tidligere i år sendte et brev til Miljøverndepartementet med oppfordring til å endre denne praksisen slik at også nyere gårdsnavn kan brukes.
-Vi støtter kravet om at alle gårdsnavn må være med i adressene, selv om gårdsnavnene har oppstått etter 1900, skrev fungerende næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, Astrid Solberg i et brev til Nes landbrukslag. Samtidig lovet Bondelaget å ta innspillet med videre i kontakten med kulturminnemyndighetene, Riksantikvaren og vegmyndighetene.
I svarbrevet fra Miljøverndepartementet heter det så at "Det er kommunen som fastsetter offisiell adresse, og de som blir berørt skal få uttale seg. Gjelder adressetildelingen gårdsbruk kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn".
- Det er flott at også nyere gårdsnavn kan brukes i adressen – de har en historisk verdi på lik linje med de som var skrevet ned før 1900”, sier Margunn Nedrebø som er leder i Kultur- og bygdepolitisk utvalg i Norges Bygdekvinnelag.
Les mer om regelverket for bruksnavn i adresser på statens kartverks nettsider. Ta kontakt med din kommune for å finne ut om du har mulighet til å legge til gårdsnavn i din adresse
Kilde: Norges Bygdekvinnelag