Til innhold

Søk

Hurtiglenker

Tema

Du er her:

Verktøylinje

Velferdsordninger

Velferdsordningene har i flere år vært ett av Norges Bondelags hovedprioritetsområde i jordbruksforhandlingene. Norges Bondelag er bevisst på at gode velferdsordninger er viktig for å sikre rekruttering til næringa, sikkerhet ved sykdom og pensjon, trivsel i yrket og mulighet for ferie og avlastning i et yrke som for mange har utviklet seg til et ”enmannsyrke”. Undersøkelser viser at velferdsordninger, ved siden av inntekt, spiller en avgjørende rolle når beslutninger skal tas om en skal satse på en framtid i næringa eller ikke.

Velferdsordningene består av

· Avløsning ved ferie og fritid
· Tilskudd til avløsning ved sykdom mv
· Tilskudd til landbruksvikar
· Tidligpensjonsordningen
· Kollektiv dekning av medlemsavgift til folketrygden
· Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Hovedtyngden av midlene til velferdsordningen går til husdyrprodusentene. Dette gjelder særlig de tre første ordningene, Tilskudd til avløserutgifter ferie/fritid, tilskudd til avløsning ved sykdom m.v og tilskudd til landbruksvikarer.

Også planteprodusenter er berettiget tilskudd til avløsning ved sykdom i onnetiden fra 15. april til 1. oktober. Foretak innenfor frukt- og grøntsektoren med produksjonsperiode ut over onneperioden, kan gis dispensasjon, slik at de kan motta avløsertilskudd ved sykdom ut over onneperioden. 

I 2009 ble det bli brukt nærmere 1,7 mrd. kr til de ulike velferdsordningene. Den klart største posten innen velferdsordningene er refusjon av avløserutgifter for ferie/fritid på 1.121 mill. kroner. Hvor stort tilskudd den enkelte gårdbruker er berettiget, avhenger av type drift og antall husdyr. Maksimal refusjon ble i år økt med 3000 kroner til 64.000 kroner pr foretak fra 2011. Refusjon av avløserutgifter ved sykdom utgjør nesten 170 mill. kroner og er den nest største posten innen velferdsordningen.

Også regjeringen er opptatt av styrke velferdsordningene, og i Soria-Moria erklæringen sier de blant annet:
”gi velferdsordningene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter”
og videre
”sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper”.

Mer om velferdsordninger finner du i studieheftet i landbrukspolitikk.

 

 

 

 

  • Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

    [14.09.2008] Ved jordbruksoppgjøret 1998 forhandlet Norges Bondelag fram en tidligpensjonsordning for jordbrukere fra fylte 62 år. I dag er satsene er 100.000 kroner for enbrukerpensjon og 160.000 kroner for tobrukerpensjon. Med tobrukerpensjon menes en tidligpensjon der både bruker og ektefelle/samboer har hatt hoveddelen av inntekten fra gårdsdrifta. Grensen for hvor stor annen inntekt for ektefeller/samboere ved søknad om tobrukerpensjon, dvs. beløpet for å komme inn under ordningen, er 100.000 kroner.

  • Tilskudd til landbruksvikarordningen

    [14.09.2008] I 2008 gis det tilskudd over Jordbruksavtalen til landbruksvikarordninger i både kommunal og avløserlags regi. Fra og med 2009 gis det ikke lenger tilskudd til kommunale landbruksvikartilbud, men kostnadene med det kommunale tilbudet i 2008 dekkes etterskuddsvis i 2009.

  • Tilskudd til avløsning ved sykdom mv

    [14.09.2008] Tilskuddet blir gitt til faktiske utgifter ved avløsning. Ordningen omfatter egen sykdom, sykt barn, svangerskap, fødsel og dødsfall. Satsene legges til grunn for nye saker mottatt etter 1. juli 2010 og gjelder følgende maksimalt tilskudd per dag og per foretak

  • Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

    [14.09.2008] Denne ordningen gjelder bare gårdsbruk med husdyrholdet. Søknadsfristen er 20. januar etter at avløsningen har skjedd. Grunnlaget for fastsetting av tilskudd er dyretallet per 1. januar i avløseråret. Dvs. at for avløseråret 2009, gir dyretallet pr 1. januar 2009 grunnlaget for hvor stort avløsertilskudd man maksimalt kan få for avløsning i 2009. For å få dette beløpet kreves det dokumentasjon over de faktiske avløserutgiftene. For slaktegriser og griser solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg, gjess, kalkuner, ender, livkyllinger og slaktekyllinger, blir imidlertid antall slaktede dyr og/eller antall solgte livdyr i foregående år, lagt til grunn for fastsetting av tilskudd. Utbetaling av tilskuddet skjer i juni året etter. Dvs. at for avløseråret 2009, skjer utbetalingen i juni 2010.

  • Tilskuddsordninger, husdyr

    Bakgrunnen for dagens tilskuddsordninger kom med opptrappingsvedtaket i 1976-77 som skulle sikre at ”alle brukere, uansett bruksstørrelse og distrikt skal ha en rimelig mulighet til å oppnå en inntekt og samlede levekår på linje med industriarbeideren”. Tilskuddene vokste raskt, og de ble innrettet slik at små bruk skulle få kompensert for smådriftsulemper. Etter hvert kom overproduksjonen og internasjonale forhold som WTO og EU banket på døra. Gjennom St. prp. nr 8 (1992-933) ønsket landbruksminister Gunhild Øyangen (AP) at landbruket skulle bli mer markeds­rettet, konkurransedyktig, fleksibelt og robust, men i bunn lå likevel inntekts- og distriktspolitikken. Den største endringen kom med omleggingen av produksjonsavhengig til mer produksjons­uavhengig støtte gitt til areal og dyr. En godtok nå større bruksenheter spesielt innenfor kornproduksjonen, for å redusere kostnadene i husdyrproduksjonen og bedre konkurransekraften.

Relaterte presseklipp

CorePublish publiseringsløsning