Fakta om miljøtiltak i jordbruket:
- Arbeidet med miljøtiltak i landbruket startet med Mjøsaksjonen i 1975/76
- Forurensingsloven trådte i kraft 1. oktober 1983.
- Etter dette ble det iverksatt et omfattende arbeid for å få slutt på avrenning av silopressaft, sigevann fra gjødsellagre og halmluftingsanlegg.
- Gjennom investeringer i nye anlegg og oppgradering av utstyr har jordbruket tilpasset seg disse miljøkravene.

Jordbruket er avhengig av god vannkvalitet for å produsere ren og sunn mat. Rent drikkevann er nødvendig til folk og dyr. Ved jordvanning er rent vann nødvendig for å sikre høy kvalitet på varer og produkter. Samtidig påvirker jordbruket den økologiske tilstanden i vannforekomstene ved tilførsel av jordpartikler, næringsstoffer og organisk materiale. Dette kan bidra til negative miljøvirkninger som økt algevekst, gjengroing og redusert oksygennivå.

Jordbruket er avhengig av god vannkvalitet for å produsere ren og sunn mat

Landbruket gjør en betydelig innsats for å redusere avrenning av næringsstoffer til vassdragene, men det er ikke mulig å produsere mat helt uten avrenning. Vårt mål er derfor å redusere avrenningen til akseptable nivåer.

De nye gjødselnormene har balansert gjødsling som mål. Det vil si at man gjødsler med like mye næringsstoffer som det forventes at plantene tar opp i løpet av vekstsesongen. Bruk av fosfor i kunstgjødsel er mer enn halvert siden 1980. Det er også oppnådd en kraftig nedgang i bruken av plantevernmidler siden 1980-tallet.

Gjennom forskrifter og vilkår knyttet til utbetaling av produksjonstilskudd har miljøkravene for jordbruksdrift blitt ytterligere innskjerpet de senere årene, blant annet som følge av implementeringen av EUs vannrammedirektiv. Dette gjelder blant annet:

  • Krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel
  • Krav om gjødselplanlegging
  • Krav om sprøytesertifikat og sprøytejournal
  • Landbrukets eget kvalitetssystem - KSL

Bruk av fosfor i kunstgjødsel er mer enn halvert siden 1980. Det er også oppnådd en kraftig nedgang i bruken av plantevernmidler siden 1980-tallet.

Det er viktig å sikre en god balanse mellom tiltak som vil bedre vannmiljøet og konsekvensene for nivået på norsk matproduksjon. Presisjonsgjødsling er en metode som gir positive effekter både for matproduksjonen og for miljøet. Formålet med presisjonsgjødsling er å tilpasse gjødslinga etter plantenes behov, for å hindre avrenning og overgjødsling.

Norges Bondelag mener:

  • Avrenningen av næringsstoffer fra norsk jordbruk må reduseres til et akseptabelt nivå.
  • Tiltak for å bedre vannmiljøet må ikke gå på bekostning av norsk matproduksjon, og tiltak som både påvirker gårdsøkonomi og vannmiljø i riktig retning må gis prioritet.
  • Myndighetene må bevilge mer ressurser til oppfølging av EUs vannrammedirektiv.
  • Agronomisk kompetanse må være representert i arbeidet med forvaltningsplaner og tiltaksplaner for bedre vannmiljø.