Tilskuddsordninger

Bakgrunnen for dagens tilskuddsordninger kom med opptrappingsvedtaket i 1976-77 som skulle sikre at ”alle brukere, uansett bruksstørrelse og distrikt skal ha en rimelig mulighet til å oppnå en inntekt og samlede levekår på linje med industriarbeideren”. Tilskuddene vokste raskt, og de ble innrettet slik at små bruk skulle få kompensert for smådriftsulemper. Etter hvert kom overproduksjonen og internasjonale forhold som WTO og EU banket på døra. Gjennom St. prp. nr 8 (1992-933) ønsket landbruksminister Gunhild Øyangen (AP) at landbruket skulle bli mer markeds­rettet, konkurransedyktig, fleksibelt og robust, men i bunn lå likevel inntekts- og distriktspolitikken. Den største endringen kom med omleggingen av produksjonsavhengig til mer produksjons­uavhengig støtte gitt til areal og dyr. En godtok nå større bruksenheter spesielt innenfor kornproduksjonen, for å redusere kostnadene i husdyrproduksjonen og bedre konkurransekraften.