Informasjonssjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Are Kvistad, kommer med kraftige utfall mot Norges Bondelag i en kronikk i Nationen 29.12.2009. Kvistad skriver at ”det er både oppsiktsvekkende og urovekkende at Norges Bondelag slenger seg på hylekoret mot norsk lakseoppdrett”, og undrer seg over hva Bondelaget oppnår med å legge seg på kjøttvekta sammen med villaksnæringen.
Retten til laksefiske i elv og sjø følger grunneierretten. Dette rettsprinsippet følger norsk lovgivning tilbake til Gulatingsloven og Frostatingsloven, og er trolig enda eldre enn disse skriftlige kildene. Det er om lag 10 000 landbrukseiendommer som har rettigheter til laksefiske i vassdrag, og enda flere om man tar med de landbrukseiendommene som har rettigheter til laksfiske med kilenot i sjøen. Svært mange av eierne til disse landbrukseiendommene er medlemmer i Norges Bondelag.
Norske bønder har en 150-årig tradisjon i å lage tilrettelagte pakker med laksefiske, overnatting, servering av lokal mat og guiding. Dette konseptet har lokket turister til bygdene siden midten av 1800-tallet og anbefales fortsatt av Innovasjon Norge når vi skal markedsføre og selge tilrettelagt laksefiske til utlandet. Norges Skogeierforbund og Reiselivsbedriftenes Landsforening (nå NHO Reiseliv) viste i en rapport som ble lagt fram 25. Juni 2004 at laksefiske bidro til en lokal omsetning på 1,345 Mrd årlig. Dette var basert på laksefiske i ca 450 elver med en årlig fangst på ca 140 000 villaks. Det var ca 150 000 sportsfiskere som bidro til denne lokale omsetning som igjen bidro til ca 2900 årsverk. I tillegg har sjølaksefiske stor verdi for mange grunneiere. Det bør derfor ikke forundre FHL at Norges Bondelag er opptatt av å sikre framtiden til den norske villaksen.
Bestandene av villaks, sjøaure og sjørøye i Norge er på et historisk lavmål etter mange år med tilbakegang. Det er riktig som FHL skriver at det er flere årsaker til at villaksbestandene har gått tilbake, men av de menneskeskapte tapsårsakene er det kun lakselus og rømt oppdrettslaks som ikke er under kontroll. For å motvirke effekten av den sure nedbøren er det med suksess gjennomført kalking av 22 lakseelver i Sør-Norge siden midten av 1990-tallet. I disse vassdragene er nye laksebestander under reetablering. For å bekjempe lakseparasitten gyro gjennomfører Direktoratet for naturforvaltning kjemisk behandling og sperrebygging som reduserer antall smittede vassdrag. Senest høsten 2009 ble 6 elver utenfor Rana i Nordland friskmeldt etter suksessfull behandling i 2004. Det ble i hovedsak slutt på kraftutbygging av lakseførende vassdrag på 1970-tallet, og regulantene er pålagt konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak som skal sikre villaksbestandene. Også på dette området er det en positiv utvikling med ytterligere tilspasninger av regelverket.
Av de menneskeskapte årsakene til reduksjonen av de norske villaksstammene er det lakselus og rømt oppdrettslaks som øker i omfang. Tunge institusjoner som Mattilsynet, Fiskeri- og kystdepartementet, Direktoratet for naturforvalting, Norsk institutt for naturforsking og Havforskingsinstituttet har uttrykt bekymring for den dramatiske økningen i mengden lakselus i 2009 og økt resistens og redusert effekt av tilgjengelige medikamenter. Det er svært betenkelig dersom FHL mener at de faglige argumentene og advarslene som er reist av disse institusjonene er et ”hylekor mot norsk lakseoppdrett”.
All høsting av villaks skal være basert på at det finnes et overskudd utover det som trengs av gytefisk for å fylle elvene med lakseunger. Når dette overskuddet reduseres eller blir borte, må laksefisket i sjøen og elvene reduseres tilsvarende. Som følge av dette innførte Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene i 2008 kraftige begrensninger i fiske etter villaks og sjøaaure. I 50 elver ble det ikke åpnet for fiske. I tillegg ble fisketiden innkortet med flere uker i mange elver og på kysten. På grunn av at situasjonen for villaksstammene er ytterligere forverret, foreslår Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene nå nye innstammeringer i fisketiden i elv og sjø. Disse innstrammingene blir kraftigere enn i 2008. Dette betyr et direkte inntektstap på flere titalls millioner i mange distriktskommuner og i flere elvedaler forsvinner inntektene fra laksefisketurismen fullstendig.
I stedet for å diskutere hvem som har mest skyld i at villaksstammene er redusert, forventer Norges Bondelag at oppdrettsnæringen, sammen med havbruksmyndighetene, finner fram til tiltak og driftsformer som ikke ødelegger bestandene av villaks og sjøaure. De dokumenterte effektene av lakselus og rømt oppdrettslaks på bestandene av villaks og sjøaure er for mange og alvorlige til at tiden kan brukes på bortforklaringer.