Tirsdag 9 september presentertes NOU’en: ”Sammen om utvikling” på Litteraturhuset. I tillegg til gjennomgang av forslagene var det gjennom UDs refleksprosess spurt en del personer om hva som må til dersom vi skal få en bedre utvikling i mange land i Sør. En av de spurte var hotelleier Petter Stordalen. Han svarte med at vi må sikre land i Sør bedre handelsavtaler og at vi får tåle at norske bønder blir sure. Salen lo. Ved at Norges bønder blir svekket, skal altså Afrika bli rikt. Et Afrika som må tredoble sin egen matproduksjon fram til 2050 under et stadig vanskeligere klima. Tro det den som vil.
Med dette føyer Petter Stordalen seg inn i en lang historisk tradisjon der kapitalistene ønsker friest mulig handel, særlig av jordbruksvarer. Da nederlendere, franskmenn og engelskmenn hadde kolonier i Karibien og på fastlandet i Amerika, passet de på at koloniene bare skulle eksportere råvarer til industrien i moderlandet, og få ferdig varer tilbake. Slik sikret kapitalen profitt fra billige råvarer, større markeder og ikke minst lave priser på matvarer hjemme. Slik at lønningene kunne holdes nede til arbeiderne. Da David Ricardo utviklet sin teori om komparativt fortrinn var det fordi han var redd at fallende avkastning i Storbritannias jordbruk vil føre til profittskvis i industrien. Han ville selge industrivarer og importere matvarer, igjen var det bøndene som skulle skvises. Som Petter Stordalen, storsinnet nok, vil ofre norsk matproduksjon, på utviklingens alter.
Samme dag er det et stort oppslag på dn.no, der Petter Stordalen viser seg å være god for mellom syv og ni milliarder. Milliardærens formuer vokser, samtidig som han forsøker å lage motsetninger mellom bønder i Nord og Sør og slik sett skjule kampen om makt og kapital i samfunnet. Det gjør norske bønder sure.
Det er interessant å se at Utenriksdepartementet velger å bruke Stordalen som kommentator i et slikt spørsmål.