Krever sterkere vern av matjord

22. april er det FNs dag for Moder Jord. Betegnelsen «Moder Jord» reflekterer nettopp den gjensidige avhengigheten mellom oss mennesker, andre levende arter og jordkloden vår. Jorda svikter oss ikke, men da må heller ikke vi svikte den. La oss få en landbrukspolitikk der matjorda får juridisk vern og ikke bare fagre ord!

Årlig bygges det ned 15 000 dekar dyrka og dyrkbar jord i Norge. Det tilsvarer 2100 fotballbaner. Verden trenger mer mat og alle må bidra. Da kan vi ikke fortsette å legge den beste matjorda under vei og kjøpesenter.

Hvert dekar matjord som blir omdisponert betyr 1000 færre brød på bordet - hvert år - i all framtid. Regnestykket er enkelt: Ett dekar jord som det dyrkes mathvete på gir om lag 500 kg hvete. Det går med en halv kilo hvete til å bake et brød. Nedbygging av matjord er rett og slett et ran av våre barnebarn og fra framtiden.

De siste 50 åra er over 1 million dekar dyrka og dyrkbar jord blitt omdisponert. Det har vi ikke råd til å fortsette med. Kun 3 prosent av norsk landareal er dyrka mark, mens det tilsvarende tallet på verdensbasis er 11 prosent i følge Verdensbanken.

Både Soria Moria I og II slår fast det nasjonale ansvaret det er å ta vare på matjorda vår, fordi det er en begrenset ressurs. Den nye mat- og landbruksmeldinga skriver pent om viktigheten av jordvern, men det holder ikke med informasjon om hvor viktig jordressursene er. Matjorda trenger et juridisk vern.

Fylkesmannen må avgjøre om matjord skal bygges ned. Ansvaret for dette valget kan ikke legges i hendene på kommunepolitikere som opplever at de må si nei til vekst, utvikling og arbeidsplasser for å ta vare på matjorda til kommende generasjoner. Det må innføres en lovhjemmel som gir dyrka mark et vern på linje med naturvernområder.

Nedbyggingspresset er størst rundt byer og tettsteder, der den mest produktive matjorda er. Produksjonsevnen til nydyrka jord er vesentlig dårligere enn ”gammel” og kultivert matjord, og den vil ikke kunne bli like produktiv på mange hundre år. Likevel er nydyrking viktig, og et krav ved omdisponering om å nydyrke det dobbelte av det arealet som bygges ned vil bidra til å styrke sjølforsyningsgraden av mat.

Det må tenkes alternativt om areal i pressa områder. Arkitektene i Snøhetta og Akershus Bondelag planla i prosjektet "Fra sovebyer til drømmebyer" en ny by på Minnesund. En by bygd på uproduktive arealer som vil kunne avlaste dagens hardt pressede jordbruksarealer i Akershus.

Folk som vil bo sentralt må finne seg i å bo tettere, høyere og trangere i fremtiden.
Dessuten bør fler av oss tenke igjennom kremasjon som et alternativ som er mindre arealkrevende og også sparer jordressurser.

Det er vår og som bonde gleder jeg meg til å se det første grønnskjæret som gir håp om avling enda et år. "Jord du er vår moder overalt ennu, skifter livets goder trofast bliver du", står det i den hundre år gamle Bondesangen av Jonas Dahl.

22. april er det FNs dag for Moder Jord. Betegnelsen «Moder Jord» reflekterer nettopp den gjensidige avhengigheten mellom oss mennesker, andre levende arter og jordkloden vår. Jorda svikter oss ikke, men da må heller ikke vi svikte den. La oss få en landbrukspolitikk der matjorda får juridisk vern og ikke bare fagre ord!