Arealene i Akershus består i hovedsak av skog, bort imot 70 % hvorav ”Marka” utgjør vel halvparten, 15 % er matjord og resten er diverse som veier og hus. Det er forventet bort imot 400 000, nesten en halv million, nye innbyggere til vår region. Etterspørselen etter flere boliger, utvidede veier og annen ny infrastruktur vil bli stor. Spørsmålet blir da hvilke arealer vil våre politikere bruke til dette. All erfaring tilsier at den letteste løsningen er å ta de 15 % med matjord.
De siste 30 årene er det omdisponert nærmere 70 000 dekar dyrka og dyrkbar jord i Akershus. Til sammenligning kan det nevnes at kommuner som Nannestad og Eidsvoll begge har om lag 50 000 dekar dyrka jord. Matjord er i praksis en ikke fornybar ressurs som er avgjørende for å holde verdens befolkning i live. Akershus har ca 800.000 dekar dyrka jord. Dette er ca 8 % av all dyrka jord i landet. Det er mulig å dyrke matkorn på 90 % av fylkets dyrka areal. I dag står kornproduksjonen i Akershus for 20 % av landets matkornproduksjon.
Strategi for areal og transport
Planstrategi og planprogram for areal og transport i Oslo og Akershus de neste 20 årene, har nylig vært ute på høring. Et slikt samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen er svært viktig da det dreier seg om en region med stort utbyggingspress samt svært verdifulle naturverdier med noe av landets beste arealer for matproduksjon. En samordnet areal- og transportplan kan bli et nyttig verktøy for å sikre disse ikke fornybare naturressursene. Men det blir fort et spørsmål om hvor førende og bindende blir dette for kommunenes arealplaner. Andre erfaringer er at slike planer blir lagt bort i en skuff og utbygging og nedbygging går sin raske gang.
Hva skal vi spise
Strategien omfatter flere målformuleringer. Bl.a. er det vist til regjeringens målsetting om å halvere omdisponering av dyrket jord. Dette er en nasjonal målsetting som skulle vært oppnådd i 2010 men som Akershus ikke klarte å oppfylle. Nedbyggingstakten i Akershus de siste 10 årene har vært 1500 dekar hvert år. Det vil si at med mål om halvering er det greit at ca 700 dekar av landets beste matkornarealer bygges ned hvert år. Det er grunn til å spørre om dette er akseptabelt når vi vet at matjord er en ikke fornybar ressurs.
Utfordringene for bærekraftig utvikling i regionen er i særlig grad er knyttet til klimagassutslipp, naturmangfold og jordvern. Transport og - muligheter har fått en omfattende beskrivelse av status og utviklingstrekk. Hva med status og utviklingstrekk for skog- og matproduksjon? I en beredskapssituasjon vil det være mulig å dyrke matkorn nok i Akershus til ca 1 million mennesker, altså nok til befolkningen i Oslo og Akershus i dag.
Dette burde vært vist en større plass enn det som er beskrevet. Er det mindre viktig å beskrive muligheter for matproduksjonen i fremtiden?
Hvor skal vi bo
Planene skisserer 3 scenarier som grunn for videre utvikling; videreføre historisk utbyggingsmønster, konsentrert utvikling av byer og fortetting i mange knutepunkter. Det vil si at det er valgt å se bort fra muligheter for helt nye byer. Dette begrunnes med at den ventede veksten i arbeidsplasser og boliger kan plasseres i eksisterende byer og tettsteder. Å utvikle eksisterende tettsteder til å romme beregnet vekst vil legge til rette for en uheldig omdisponering av dyrka jord og kulturlandskap i de mange tettstedene som ligger i grønne områder.
Veksten i hovedstadsområdet vil fortsette også utover 2030. I en langsiktig strategitenking må en forsøke å tenke langsiktig og fritt for å finne de framtidsrettede og beste løsningen for regionen. Derfor blir det kortsiktig og begrensende å se bort fra mulighetene med nye byer. Det er finnes flere områder utenfor dagens byer med lavt konfliktpotensiale i forhold til jordvern og andre miljøverdier som kan egne seg godt til å danne nye byer som rommer 50 – 60 000 innbyggere.
Nullvisjon
Den mest verdifulle matjorda finnes nettopp rundt dagens tettsteder. De fleste kommunene i Akershus er landkommuner der landbruket og dets kornarealene spiller en viktig rolle i Norges matproduksjon. Skal Norge beholde en viss matsikkerhet, må disse arealene tas vare på. Det er svært viktig at det i videre arealplanlegging legges til grunn at dyrka jord skal bevares og at kulturlandskapet opprettholdes.
Matjord er i praksis en ikke fornybar ressurs som er avgjørende for å holde verdens befolkning i live. Matkornet er den viktigste basismatvaren i kostholdet vårt og matkorndyrking gir langt større produksjon av nyttbar energi for mennesker enn produksjon av for til husdyr. Derfor er matkornarealer sammen med grønnsaksarealer spesielt verdifulle i beredskapssammenheng.
Det er nær de mest befolkede områdene i landet den mest verdifulle matjorda ligger. Dette er en stor utfordring for oss som bor i Akershus. Dette er de områdene som har sterkest utbyggingspress og der nedbygging av dyrka jord har hatt størst omfang. Dette er men det gjelder sikring av fremtiden.
Det er få av de politiske partiene som har vist bevisst og håndfast holdning til dette dilemma og denne konflikten. Hva er målsettingen framover? De politiske ambisjonene burde ha en nullvisjon for nedbygging av den ikke fornybare ressursen matjord.
Politikernes valg
Det er kommune – og fylkestingsvalg i år. Hva er politikernes målsetning om hvordan disponere arealene i kommunene og i fylket de neste 20 årene? Vi spør og det burde de fleste andre også gjøre. Skal matjorda i Akershus være byggegrunn eller et spiskammer?