Norges Jeger- og Fiskerforbund, NJFF, kritiserer Norges Bondelaget for å kreve at statenskal betale for bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus, samtidig som de hevder vi kun er opptatt av å selge eksklusivt laksefiske til pengesterke folk framfor allmennheten.
Bakgrunnen er at Norges Bondelag i en høringsuttalelse til Stortingets energi- og miljøkomite har påpekt det urimelige i at staten stiller krav om at fiske skal forvaltes til fordel for allmennheten når staten skal rydde opp i miljøskader som offentlige selskaper og institusjoner har skapt. Lakseparasitten gyro ble innført med lakseunger fra Sverige til Akvaforsk sin forskningsstasjon på Sunndalsøra i 1973. Herfra ble parasitten spredt til en rekke vassdrag på Vestlandet og nordover ved salg av lakseunger til blant annet offentlig eide kraftselskaper. Dette ble en kjærkommen ekstrainntekt for forskningsstasjonen på Sunndalsøra.
Norges Bondelag er positiv til at staten nå tar ansvar for den skaden som har skjedd ved å øremerke 66 mill kroner til bekjempelse av lakseparasitten for 2009. Det er imidlertid feil å stille vilkår til grunneierne, som allerede har tapt betydelige inntekter i de årene hvor parasitten har holdt til i vassdraget, om at fisket skal forvaltes til fordel for allmennheten. Dette bryter videre med Mattilsynets policy til bekjempelsesprogrammer for sykdommer og parasitter i Norge. Vi kjenner ikke til noen tilfeller der Mattilsynet stiller krav til eiere av dyrebesetninger, eller rettighetshavere, om at de skal avstå fra inntekter, eller forvalte sine ressurser til fordel for allmennheten. Det overordnede målet er å slå ut sykdomsepidemier, ikke å overføre rettigheter til allmennheten. Årsaken til at fiskerettshaverne ikke har gått til søksmål mot Akvaforsk og de offentlig eide kraftselskapene er at informasjonen om det som skjedde ble holdt skjult helt fram til NRK brennpunkt laget et program om saken i 2000. Da var imidlertid saken foreldet.
Statens krav om at minst 50 % av fisket i de kalkede vassdragene skal selges gjennom åpent salg av fiskekort innebærer i praksis at hele 80
Av de i alt 450 lakseelvene som finnes i Norge er det kun i 20 kalkede elver i Sør-Norge hvor statens stiller krav om allmennhetens adgang til fiske i form av fiskekortsalg. Ut fra NJFFs argumentasjon skulle man tro at allmennheten har dårlig adgang til laksefiske i de 430 lakseelvene som ikke kalkes, men slik er det ikke. Tvert imot viser undersøkelser fra Norsk institutt for naturforskning at allmennheten i dag har god adgang til laksefiske. Omlag 80 % av de som fisker laks er bosatt i Norge og ca 30 % av de som fisker er lokale fiskere. Norges Bondelag mener elveeierlagene og fiskerettshaverne har vist at de har evne og vilje til å balansere hensynet til å gi allmennheten adgang til laksefiske og hensynet til lokal verdiskaping.
Norges Bondelag er forundret over NJFFs argumentasjon som bygger på at alt fiske som er dyrt er dårlig og alt fiske som er billig er bra. Allmennheten består av en rekke brukergrupper som stiller ulike krav til tilrettelegging, standard på overnatting, guiding, service og pris. Norges Bondelag oppfordrer i stedet NJFF til å vurdere det eksisterende tilbudet av sportsfiske i laksevassdragene i Norge, ved f. eks å kritisere produkter som de mener er for dyre i forhold til kvaliteten, eller at det mangler produkter for bestemte brukergrupper. Norges Bondelag aksepterer imidlertid ikke at NJFF arbeider for å innskrenke grunneiernes rettigheter til å forvalte laksefiske.
Norges Bondelag ønsker NJFF og alle som er opptatt av villaksen velkommen i arbeidet med å gjenoppbygge laksestammene i Norge, og oppfordrer elveeierlagene og fiskerettshaverne til fortsatt å balansere hensynet til allmennheten og lokal verdiskaping, slik at gyrobekjempelse blir en god samfunnsmessig investering.
– 100 % av fisket selges som fiskekort. Årsaken er at staten stiller krav om at allmennheten skal ha tilgang til 50% av fisket i alle deler av vassdraget, også de aller beste strekkene. Dette gjør at landbrukseiendommer som ønsker å utvikle fisketursime, kun kan selge pakker med overnatting, matservering, guiding og laksefiske i halve fiskesesongen, dvs 4-6 uker. For landbrukseiendommer som investerer i overnattingsanlegg, er det avgjørende for økonomien å ha belegg i så mange uker som mulig. De gyroinfiserte vassdragene ligger i næringssvake områder med få turister og liten reiselivsaktivitet. Det er her vanskelig å fylle overnattingskapasiteten med andre enn fisketurister. Når disse landbrukseiendommene avskjæres fra muligheten for å pakke overnatting og matservering med laksefiske for mer enn 4-6 uker, faller det økonomiske grunnlaget for å investere i bygdeturisme. Resultatet blir at disse lokalsamfunnene mister muligheten for å realisere de verdiene som ligger i en god lakseelv.