Beitenæring, rovvilt og kulturarven

For Norges Bondelag er det et mål å sikre en levedyktig beitenæring over hele landet med minimale tap til rovvilt, skriver Bondelagsleder i dette innlegget som sto på trykk i desembernummeret av Kulturarven

Stortinget har gjennom Stortingsmeldingen om rovvilt vedtatt en todelt målsetting for rovviltpolitikken. Stortingsmeldingen som fortsatt gjelder, betyr at det skal skje en forvaltning av de fire store rovdyrene som gjør det fortsatt mulig å drive med husdyr i områder med rovvilt. Situasjonen er dessverre ikke slik i dag. Mange steder i landet blir beiteressursene i utmarka ikke lenger utnyttet på grunn av for store tap til rovvilt.

Husdyrbruk og utmarksbeite har svært lange tradisjoner i Norge. Hovedårsaken er at mesteparten av landarealet ikke kan dyrkes, men bare høstes av beitende dyr.

Det er anslått at bruk av skog og mark til beite er så gammel som 6-7000 år. Mens det tidligere var storfe som beitet mest av fôret i utmarka, er det nå sauen som dominerer. I dag slippes om lag 2 millioner sau og lam på utmarksbeite. Husdyr på utmarksbeite tar opp fôr til en verdi på ca 1 milliard kroner. Verdien tilsvarer verdien av om lag 25 % av Norges kornareal. Tallene dokumenterer at utmarksbeite er den nest viktigste utmarksnæringa (etter skogbruk) samtidig som den er avgjørende for bosetting i bygdene.

Bruk av utmarka til beite har vært en del av naturutnyttelsen gjennom flere tusen år. Som en konsekvens av dette er mange av plante- og innsektsartene i dag avhengige av husdyrbeiting for å overleve. Sauebeiting øker mangfoldet av planter i utmark og i motsetning til hva man trodde tidligere, har beiting også vist seg å være positivt for fuglefaunaen i fjellet.

Den norske ”rødlista” over truede arter viser at ca 1/3 av artene er knytta til leveområder i jordbrukets kulturlandskap og at årsaken er gjengroing. Også majoriteten av truete vegetasjonstyper i Norge finnes i kulturlandskapet, dvs utmarkas kulturlandskap. Dette viser hvilken rolle denne næringen har med tanke på å ta vare på viktige og sjeldne arter i norsk natur. Samtidig underbygger det at vern av biologisk mangfold dreiere seg om mer enn rovvilt.

Det er ikke uten grunn at ”hele Norge” venter på lammesesongen. De særegne kvalitetene ved norsk lamme- og fårekjøtt skyldes nettopp sau lever av utmarksbeite som gjør at du kan smake kystlandskap, fjell eller urter alt etter hvor sauen har beitet.

For Norges Bondelag er det et mål å sikre en levedyktig beitenæring over hele landet med minimale tap til rovvilt. Det handler matproduksjon og samtidig også om andre, viktige samfunnsverdier som bruk av utmarka representerer. Norge er det eneste landet i Nord-Europa som fortsatt ivaretar tradisjonen med en slik utstrakt kulturbruk av utmarka. I Soria Moria 2 har Regjeringen lagt opp til en offensiv politikk for å dempe konfliktnivået i rovviltforvaltningen. Det gir håp for en langt mer balansert forvaltning og bruk av verdiene i utmark og i bygdene.