I 2004 la et lovutvalg fram forslag til ny lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (NOU 2004:28). Loven skal erstatte dagens naturvernlov og deler av viltloven og laks- og innlandsfiskeloven. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har varslet at forslag til lov skal legges fram for Stortinget i løpet av 2008.
Norges Bondelag ser betydningen av å ha et godt lovverk for bruk og vern av norsk natur. Samtidig vi vil understreke viktigheten av et lovverk som tilpasses Norges naturforhold, næringsstruktur og høstingstradisjoner. Landbruket i Norge lever av å utnytte naturressursene. Ressurser som er avgjørende for lokal verdiskaping, sysselsetting og bosetting også i framtida.
Sats på samhandling
Norges Bondelag mener at dagens verneregime i for stor grad har vært preget av en politikk for opprettelse av verneområder, og i mindre grad hatt fokus på hvordan områdene aktivt skal forvaltes for å ivareta og utnytte verneverdiene. Noe også Riksrevisjonen tydelig har pekt på i sin rapport om forvaltning av verneområder (nr 3:12 (2005-2006). Myndighetene har i vernearbeidet valgt å ikke utnytte de ressurser, kompetanse og engasjement som landbruket, bønder og lokalsamfunn rår over. I stedet har en valgt en linje som har ført til et høyt konfliktnivå. Det er derfor viktig at den nye loven oppleves som nyskapende, og et svar på mange av de utfordringer lokalbefolkning, eiere og forvaltere har erfart gjennom dagens områdevern.
Norges Bondelag har derfor foreslått følgende:
- Innfør prinsippet om grønt partnerskap eller avtalefestet vern. Konkret innebærer dette at før et forslag til forskrift om opprettelse av et verneområde sendes på høring, skal myndighetene i samarbeid med berørte grunneiere vurdere om verneverdiene kan sikres gjennom avtaler mellom partene.
- Når en art gis status som ”prioritert” og en naturtype er ”utvalgt”, skal det utarbeides en nasjonal handlingsplan med budsjett. Planen skal se tiltak hos ulike myndigheter og grunneiere i sammenheng, og utarbeides i et samarbeid mellom partene. Det skal legges vekt på å inngå langsiktige avtaler mellom staten og grunneiere om forvaltning og skjøtsel av de aktuelle områder.
En slik tilnærming vil gi samfunnet bedre verktøy i arbeidet med vern av norsk natur. Et verktøy som kan bidra til mer målrettet fokus på nødvendige forvaltnings- og skjøtselstiltak, gi kortere og mer kostnadseffektive prosesser, bidra til færre konflikter og ikke minst føre til at verneverdiene opprettholdes bedre enn med tidligere modeller. En slik samhandlingsmodell mellom grunneiere, lokalsamfunn og myndigheter vil også sikre verdiskaping i framtida.
Balanse mellom vern og bruk av utmark
Forslaget til ny lov innebærer strenge bestemmelser for artsvern. Her heter det at ”arter og deres leveområder skal forvaltes slik at artene forekommer i levedyktige bestander i sitt naturlige utbredelsesområde og slik at de økologiske betingelsene og det genetiske mangfoldet sikres”. Overfører vi dette prinsippet til de fire store rovdyrene kan dette få store konsekvenser for utbredelsen av rovvilt i Norge.
Siden forrige Stortingsmelding om rovvilt ble behandlet i Stortinget våren 2004, har antall sau og lam som er erstattet på grunn av rovvilt økt med 30%. Bakgrunnen for en ny Stortingsmelding var nettopp å redusere tapene og konfliktnivået. En lov som legger opp til et strengt regime for artsvern, uten at det tas hensyn til andre verdier som landbruket og lokalsamfunnene i Norge representerer, vil føre til økte konflikter.
Internasjonal tilpasning
For å tilpasse norsk lovverk til internasjonalt regelverk og prinsipper i EUs naturforvaltningspolitikk, foreslår utvalget å innføre nye virkemidler som ”utvalgte naturtyper” og ”prioriterte arter”. Disse skal bidra til et internasjonalt og europeisk nettverk av natur, arter og deres leveområder, og kommer i tillegg til nye bestemmelser for artsforvaltning, områdevern som naturreservater, nasjonalparker og landskapsvernområder.
En prioritert art kan være villrein og dens leveområder, mens en utvalgt naturtype kan være lynghei eller en slåtteeng. Det er stor usikkerhet rundt hva ”utvalgte naturtyper” og ”prioriterte arter” vil innebære i omfang og restriksjoner. Det legges ikke opp til noen form for kompensasjon eller rettslig beskyttelse for grunneier slik utvalget foreslår for nasjonalparker og landskapsvernområder.
Det er avgjørende at disse to nye virkemidlene skiller seg fra det tradisjonelle områdevernet og i praksis ikke blir en automatisk båndlegging av arealer og dermed en svekkelse av grunneierretten.
Full erstatning ved vern gir mer frivillig vern
Norges Bondelag har gjennom mange år krevd full erstatning for økonomiske tap ved vern av nasjonalparker og landskapsvernområder etter de samme reglene som i dag gjelder for naturreservater. Utvalget foreslår riktignok å innføre dette prinsippet, men gjør samtidig grep som innebærer en svekkelse dagens erstatningsording for naturreservater. En praktisk konsekvens av dette er at det vellykkede arbeidet med frivillig vern av skog kan bli satt i fare.
Klare forventninger til Regjeringen
Norges Bondelag har store forventninger til at Regjeringen nå legger fram en lov som evner å se landbruket, bønder, grunneiere og lokalsamfunn som en ressurs i arbeidet med å ta vare på norsk natur. Det må gis rom for nye forvaltningsmodeller og tas hensyn til at Norge står i en særstilling når det gjelder naturforhold , næringsstruktur og høstingstradisjoner. Gjør en ikke det vil verdifulle ressurser, verdiskaping, sysselsetting og bosetting fort gå tapt.