Spørsmål;
Jeg tok over en jord- og skogeiendom fra min onkel for ca. fem års siden. I forbindelse med salget påheftet min onkel en klausul om at hans søster skulle ha rett til vedhogst i skogen for oppholdet på sin hytte så lenge hun lever.

Nå skal hytta overdras til hennes barn, og i den forbindelse ønsker hun at hennes barn også skal ha rett til vedhogst i min skog.

Hvilke lovbestemmelser gjelder mellom partene her ?

Svar;

Forholdet mellom partene reguleres av servituttlovens av 29.11 1968 § 12, 1. ledd, som lyder følgende;

Rett til å taka trevyrke til hushald eller gardsbruk må ikkje heftast på skog for lengre tid enn 25 år eller manns og kones levetid.”

Dette innebærer altså at en stiftelse av rett til ved til bruk på hytta er begrenset til å gjelde for 25 år, eventuelt levetiden for rettighetshaver.

Dersom det ønskes å påhefte en hogstrett til å ta ut tømmervirke, er det ytterligere begrensning i lengden for en slik servitutt etter § 12, 2. ledd;

”Rett til å taka anna skogsvyrke, eller eigedomsrett til skogstre på framand grunn, kan ikkje avtalast for lengre tid enn 3 år frametter.”

I lovkommentaren av Marianne Reusch framgår følgende:

”Det kan (heller) ikke inngås avtaler som er i strid med bestemmelsene i §§ 11-15 om bruksrettigheter i skog, se § 16. Begrunnelsen for denne begrensningen i avtalefriheten er hensynet til skogen som en sentral produksjonsfaktor i norsk landbruksindustri. Det har vært viktig å demme opp mot avtaler og ordninger med langsiktige uheldige virkninger for skogbruket, se prp. s. 43-45.”

Disse bestemmelsene er det ikke mulig å fravike ved avtale med lengre varighet mellom partene, jf. § 16 hvor det framgår følgende:

”Går ein avtale ut på noko som kjem i strid med § 11-15, er det ikkje bindande.”