- Økonomien i de to produksjonene må bli langt bedre enn i dag, ellers rakner det, sier Jon Rannem.
Han har i en årrekke drevet med eiendomsoverdragelser i landbruket, og regnes som en av landets fremste eksperter på området. I Nord-Trøndelag er det om lag 200 eierskifter i året, og han er involvert i om lag halvparten av dem. I tillegg er han ofte brukt som sakkyndig av domstolene. Det skriver Nationen på sine nettsider.
- Av eierskiftene skjer nok cirka 90 prosent i familien, de fleste i rett nedadstigende linje. Av dem er under 50 prosent tydelige på at de vil videreføre husdyrproduksjonen, sier Rannem.
Kraftfôrbaserte produksjoner blir som oftest videreført. Der er det også investert mye den siste tida. Sauehold blir også ofte videreført. Men der det drives med melk og storfe, som ikke er mulig å kombinere med annet arbeid, er det stort frafall.
Rannem mener utviklinga har skjedd gradvis etter at det ble åpnet for salg av melkekvoter.
- I starten var det et moralsk spørsmål. Det ble sagt at du ødela gården om du solgte melkekvoten. Så gikk det over til å bli et mer forretningsmessig spørsmål. I dag er det ene og alene et forretningsmessig spørsmål, sier Rannem, som mener at skiftet i holdning kom for ti år siden.
- Løsningen er bedre økonomi, investeringsvirkemidler og mer igjen på bunnlinja. Men det skal mye til. Økonomien må bli vesentlig bedre, kanskje må den bedres med 50 prosent, før den gir utslag i beslutningene som tas ved eierskifte. Med 10-20 prosent forbedring vil det fortsatt være for stor forskjell i forhold til andre yrker, mener Rannem.