Søk

Du er her:

Kontakt Sør-Trøndelag Bondelag på tlf. 73842490 / sor.trondelag@bondelaget.no

Rekordmange søkte avlingsskadeerstatning

Publisert 26.07.2012

Det er 20 år siden erstatningene for avlingsskade var så høye som i 2011. Rekordmange søkte, men mange er misfornøyd med ordningen.

Det skriver Nationen på sine nettsider.

Norges Bondelag regnet med at samlet avlingstap var på godt over en milliard kroner etter avlingssvikt i fjor. Statens landbruksforvaltning regnet med å utbetale 150 millioner kroner i avlingsskadeerstatning, men har nedjustert estimatet til ca. 90 millioner kroner.

Rekordmange søkte avlingsskadeerstatning for 2011. 1680 av totalt 2600 søknader er så langt innvilget, og 86 millioner kroner utbetalt.

Det gir et gjennomsnittlig erstatningsbeløp på 50.000 kroner.

— Ordningen er håpløs og overmoden for revisjon. Den tar bare hensyn til mengdetap, og når enhetene begynner å bli store har den liten betydning på grunn av makssummen, sier Jan Stabbetorp i Romerike Landbruksrådgiving.

 

Dekker ikke tapet

Ordningen dekker tap per vekstgruppe på mellom 5000 og 500.000 kroner som overstiger 30 prosent av gjennomsnittsavling.

2011 ble et vanskelig kornår da mange avlinger ble ødelagt av store nedbørsmengder i innhøstinga. I og med at erstatninga kun dekker volumtap og ikke kvalitetstap er mange forhindret å søke erstatning.

— Erstatningen dekker på langt nær kostnadene. Jeg berget kornet med redusert kvalitet i fjor, men kan ikke søke erstatning når det ikke går utover volumet, sier bonde Jon Arild Huseby.

Heller ikke grønnsaksbonde Svend Østby fra Ski har fått ei krone, ettersom nettotapet på minst en million kroner ikke overstiger en tredel av hans totale avling.

Et tiltak som kan hjelpe er drenering, som det gis tilskudd til fra 2013. Ifølge årets jordbruksavtale kan tilskuddet dekke opptil 1000 kroner per mål.

— Problemet er at mye av jorda er leiejord. Passive jordeiere er ikke interessert i drenering når kostnaden er nærmere 3500 kroner per mål, sier Stabbetorp.

 

Vil øke makssatsene

Norges Bondelag sier de ønsker å øke makssatsene siden mange i dag driver større enn tidligere.

— Et alternativ vi jobber med er fondsordninger, slik at bonden kan ha midler tilgjengelig til dårlige år, sier leder Nils T. Bjørke.

Han tror det kan rette opp mye for dem som sliter med tap etter fjorårets sesong hvis været slår til framover. Det er statssekretær Harald Oskar Buttedahl enig i.

— Det er krevende for produsentene med flere dårlige år på rad, men jeg håper folk biter tennene sammen og fortsetter. Hvis 2012 blir et dårlig avlingsår finnes det flere erstatningsordninger, og vi vil gjennomgå økonomien i neste års jordbruksoppgjør, sier Buttedahl.

Av: Audun Hageskal

CorePublish publiseringsløsning