Høyesteretts dom vil få stor økonomisk betydning for grunneiere som berøres av større kraftutbygginger, sier advokat Ulf Larsen.
Den samlede midlere årsproduksjonen i Kløvtveit kraftverk var 41,3 GWh, og de private falleierne disponerte i utgangspunktet 59 % av fallrettighetene. Lagmannsretten utmålte en samlet erstatning til de private falleierne basert på samarbeidsmodellen på ca. 20 millioner kroner. Motparten i den omtalte saken, kraftselskapene, ville på sin side sette fallerstatningen til 0,- kroner i det separat småkraftutbygging olle var påregnelig.
Til dette sier Høyesterett, med henvisning til Lagmannsrettens tidligere behandling:
”At utbygging av småkraftverk nå er blitt økonomisk lønnsomt, betyr imidlertid ikke at større utbygginger basert på reguleringsmagasiner har utspilt sin rolle. Tilgangen på jevn vannføring året gjennom betyr tvert om, at slike utbygginger kan være enda mer lønnsomme – og det er nettopp dette som har vært den grunnleggende premiss for lagmannsrettens flertall i denne saken.”
”...Som denne saken illustrerer, vil et slik samlet prosjekt også kunne omfatte rettighetshavere med fall som ikke er separat utbyggbare, nettopp fordi det prosjektet som fremstår som påregnelig, vil utnytte også den fallhøyden som deres eiendommer representerer,
"..når det finnes et reelt marked for de aktuelle rettighetene, er det prisene som kan oppnås i dette markedet som skal legges til grunn som den tapte salgsverdi – slik som man gjør ved ekspropriasjon ellers. Dette innebærer at salgsverdien vil være den som kan oppnås for de samlede fallrettigheter, og at erstatningen da må fordeles etter den forholdsmessige verdien av den enkeltes rettighet.”
Høyesteretts dom vil få stor prinsipiell betydning både for avtaler om utleie og overdragelse av fallrettigheter, og for domstolenes utmåling av ekspropriasjonserstatning for vannfall, sier advokat Ulf Larsen.
Historien
Bare for noen år tilbake skjedde alle erstatningsutmålinger på grunnlag av naturhestekraftmetoden, ut fra nærmest regionale monopol på kjøpersiden, og som ga et svært magert resultat for selve fallretten. Det er først de aller siste år at en har fått domsavsigelser fra Høyesterett på at markedsverdien skal legges til grunn for separat utbyggbare fall. Årsaken er i endringene i kraftmarkedet som fant sted i kjølvannet av energiloven av 1990, og som innførte et fritt kraftmarked i hele Norden.
Mer om fallerstatning
For mening mann (eller kvinne) er det fort gjort å gå seg vill i fossen - av juridiskeuttrykk og metoder forå beregne erstatning i forbindelse med fallrettigheter. Enkelt sagt: hvem kan bygge ut, og på hvilken måte skal verdien av fallrettighetene beregne dersom grunneier ikke kan eller får lov til å bygge ut et fall på egen eiendom.
Ved verdsettelse av fallrettigheter sondrer man mellom ”separat utbyggbare fallrettigheter” og ”ikke-separat utbyggbare fallrettigheter". Med separat utbyggbare fallrettigheter menes fallrettigheter hvor det er påregnelig at andre enn tiltakshaver også kan bygge ut fallet, i vårt tilfelle grunneierne selv. Dersom det ikke er påregnelig med et slikt alternativt utbyggingsprosjekt, er fallrettighetene ikke- separat utbyggbare.
For ikke-separat utbyggbare fallrettigheter har skjønnspraksis utmålt erstatning til rettighetshaverne basert på den såkalte naturhestekraftmetoden. Naturhestekraft brukes i energilovgivningen som mål på effekt av vannkraftverk. Fallverdien fastsettes med utgangspunkt i naturhestekraftberegninger (antall naturhestekrefter fallet kan utbringe, og en gitt pris per naturhestekraft) – dvs prisen for ”rå” vannkraft.
For separat utbyggbare fallrettigheter har derimot skjønnspraksis lagt til grunn at erstatningen skal gjenspeile den reelle markedsverdien av fallrettighetene. Dette vil fra nå bli omtalt som ”småkraftverkmetoden.” Metoden innebærer at man regner på hva det i praksis ville kostet for grunneieren å bygge ut et småkraftverk, og erstatningen vil da være markedspris på strøm produsert minus utgifter til å bygge ut småkraftverket. Dette innebærer en gunstigere ordning for grunneieren enn naturhestekraftmetoden. (Kilde: Dag Horsberg Hansen/GRETTE).
- Støtter kraftanke til Høyesterett
- Ny prinsippsak om fallerstatning (Bondebladet)
- Kontaktperson i Norges Bondelag: Ole Jacob Helmen
- Bondelagets temasider jus&skatt, energi, miljø og klima
- Høyesteretts dom
- Advokatfirmaet Lund&Co DA