Landbruksbeskatningen
I revidert nasjonalbudsjett for 2014 varslet regjeringen følgende:
”Regjeringen har mål om et mer effektivt og enklere skattesystem med mindre byråkrati. Det gjelder også landbruksbeskatningen. Det bør unngås at støtten til landbruket gis på unødvendig kompliserte og lite effektive måter. Departementet tar derfor sikte på å gjennomgå og vurdere skattereglene for landbruket.” 

Under følger en kort omtale av de viktigste forslagene til endringer i landbruksbeskatningen. Samme dag som statsbudsjettet ble fremlagt, ble det også lagt frem en skattemelding som følger opp Scheel utvalget forslag til en ny skattereform. I skattemeldingen foreslås det blant annet å redusere avskrivningssatsen på husdyrbygg og fjerne skattefritaket for BU-tilskudd innenfor det distrikstpolitiske virkeområdet. Disse endringene blir først gjennomført fra 2017. 

Les mer om forslagene i skattereformen her

Regjeringen varsler videre at de til høsten også kommer til å sende på høring andre forslag til endringer i landbruksbeskatningen. Også disse endringene vil først bli foreslått gjennomført fra og med 2017. 

Skatt ved salg av landbrukseiendommer 
Gevinster ved realisasjon av alminnelig landbrukseiendom og skogeiendom i og utenfor virksomhet, skal fra 2016 beskattes som kapitalinntekt. Dette gjelder kun den faste eiendommen og bygninger, gevinster fra driftsløsøre, buskap, varelager mv. i virksomhet fortsatt skal beskattes som næringsinntekt.

Samtidig forslår regjeringen å oppheve muligheten for skattefritt salg innad i familien. Dette betyr at salg innen familien og salg ut av familien skal beskattes på samme måte, med 25 % skatt. 

Ved et gavesalg av virksomhet (aktiv drevet gård) til de nærmeste i arvekretsen vil man ha mulighet til å velge kontinuitsprinsippet. Selger vil dermed unnlate å betale skatt av en gevinst, men kjøper må ta over den balanseverdien som selger har i sitt regnskap som sin inngangsverdi. Alternativet er at selger tar gevinsten på salget til beskatning og kjøper får vederlaget som betales som sin inngangsverdi. Reglene om kontinuitet gjelder alle de eiendelene som er en del av virksomheten.

Våningshus som er benyttet som egen bolig av selger følger de vanlige reglene om skattefritak for egen bolig.

Det er fremdeles mulighet for å benytte oppreguleringsadgangen for inngangsverdi frem til 2004 ved salg av alminnelig landbrukseiendom. Forutsetningen er at eiendommen kunne vært solg skattefritt etter reglene som var i 2004.

Les mer om endringene på regjeringens budsjettsider

Les mer om hva Norges Bondelag mener om forslaget:
Dramatisk skatteøkning for unge bønder
Dette er konsekvensene av skatteendringene


Næringsbegrepet for skog
Regjeringen foreslår at grensen for når skog skal regnes som virksomhet (næring) i skattemessig forstand, frigjøres fra en grense ved 3-5 kubikkmeter årlig tilvekst («husbehovsskog»), som ofte blir praktisert.

I stedet skal skatterettens alminnelige prinsipper gjelde. Det innebærer blant annet at aktiviteten i skogen må være egnet til å gi overskudd, i hver fall over noe tid. Skog som ikke lenger anses som virksomhet, beskattes kun som kapitalinntekt, det vil si med satsen for alminnelig inntekt (25 prosent med regjeringens forslag).

Det skal ikke beregnes personinntekt av inntekten, og den vil heller ikke være gjenstand for gjennomsnittsligning. For de som i dag er inne i gjennomsnittsligning, og etter forslaget faller utenfor skal det foretas avbruddsligning i 2016. Dersom summen av de fire siste års faktisk inntekt overstiger gjennomsnittsberegnet inntekt, skal dette tas til inntekt i 2016. Og dersom summen av de siste fire års gjennomsnittsinntekt overstiger faktisk inntekt, skal dette komme til fradrag i 2016. 

De alminnelige prinsippene for virksomhetsvurdering skal legges til grunn. Regjeringen ber videre Skattedirektoratet om utarbeide veiledende retningslinjer, og viser i den sammenheng til direktoratets forslag i brev til Finansdepartementet av 28/1-2013. Her slås det fast at skogeiere med nyttbar tilvekst opptil 100 mnormalt ikke oppfyller kravene til virksomhet. Skog med tilvekst over 200 m3 gjør normalt det. Mens de som har tilvekst mellom 100 m3 og 200 m3 skal være gjenstand for en totalvurdering. Der vilkåret for virksomhet ikke er oppfylt for jordbruks- og skogbruksaktiviteten når de vurderes hver for seg, skal skogbruk og jordbruk vurderes samlet. Skog som ikke isolert anses å være virksomhet, men sammen med jordbruk blir vurdert å være virksomhet skal fortsatt gjennomsnittslignes. 

Det anslås at omlag 40.000 skogeiere vil falle utenfor virksomhetsbegrepet. De som ikke etter en vurdering anses å drive virksomhet i skog, vil også få enklere rapportering. Hvordan fremgår ikke, men det er på det rene at de slipper både bokføringsplikt og plikt til å levere næringsoppgave med tilleggsskjema. 

Les mer om forslaget på regjeringens budsjettsider
 

Utvidet reinvesteringsmulighet - ved brann og ulykke
Det foreslås at regelen om reinvestering i annen type næringsaktivum som betingelse for gevinstfritak ved ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom, utvides til også å gjelde når eiendommen er realisert ved brann eller annen ulykke.
 

Tomtesalgsgevinster inntil kr 150.000
Regjeringen foreslår å oppheve regelen som gir unntak fra personinntektsberegning i enkeltpersonforetak for gevinster ved tomtesalg i landbruket som ikke overskrider 150 000 kroner i ett inntektsår. Forslaget anslås å øke skatteinntektene med om lag 10 millioner kroner påløpt og bokført i 2016.

Under følger en kort omtale av andre skatteforslag i statsbudsjettet for 2016:

Formueskatt
Regjeringen fortsetter og kutte i formuesskatten. De foreslår å redusere formueskattesatsen med 0,05 % til 0,8 %. Samtidig foreslås det økning  bunnfradraget med kr 200.000 per skatteyter. Nytt bunnfradrag vil bli kr 1.400.000 for 2016.

Verdsettingen av sekundærboliger øker fra 70 % til 80 % av anslått markedsverdi. Tilsvarende vil gjelde for næringseiendom. Landbrukseiendommer har egne verdsettingsregler.
  

Selskapsskatt og skatt på alminnelig inntekt
Den alminnelige skattesatsen både for selskap og personlige skatteytere er foreslått redusert fra 27 % til 25 %

Aksjeutbytte, aksjegevinst- og tap, utdeling fra deltakerlignede selskaper og realisasjon av selskapsandeler i deltakerlignede selskaper skal korrigeres med en faktor på 1,15. Beløpet som skal beskattes økes og beskattes deretter med 25 %. I realiteten medfører dette en reell skattesats på 28.75 % på dette grunnlaget. Tilsammen vil det gi en samlet skattesats på 46.56 % når man ser selskapets skatt og utdelingen til eiere under ett (tidligere 46.71 %).

Lån fra selskap til personlig aksjonær skal beskattes som utbytte for å motvirke at lån brukes til å utsette utbyttebeskatning
 

Personbeskatning
Det er ingen endringer når det gjelder trygdeavgiftsatser. De tidligere 2 toppskattetrinnene på henholdsvis 9 og 12 % blir erstattet med en "trinnskatt" 

De nye trinnene vil ha følgende innslagspunkter og satser:

  • Trinn 1     kr 158 800      0.8 %
  • Trinn 2     kr 224 900      1.6 %
  • Trinn 3     kr 565 400     10.6 %
  • Trinn 4     kr 909 500     13.6 %
     

Merverdiavgift
Redusert sats 8 % på varer og tjenester økes med 2 % til 10 % Dette omfatter blandt annet varer og tjenester som:

  • Persontransport
  • Utleie av rom i hotellvirksomhet mv
  • Kinoforestillinger
  • Museer og fornøyelsesparker
  • idrettsarrangement 
     

Les alt om statsbudsjettet for 2016 på www.statsbudsjettet.no