Høringsuttalelse vedr Syd-Vestlinken
1: Dersom denne forbindelsen skal bygges, mener vi den må legges i havet langs sydligste trasèforslag 3.0.
Østfold er et tettbefolket fylke, Sarpsborg, som vi representerer, ikke minst. Dette fylket generelt, og Sarpsborg spesielt, har alt i dag en stor belastning av store kraftlinjer. Dette problemet blir ytterligere forsterket rundt Hasle i Varteig og i Øvre Tune ved Hafslunds planlagte linje fra Hasle til Råde. I tillegg ser anlegget på Hasle ut til å være klargjort for ytterligere èn forbindelse, ukjent i hvilken retning.
Summen av dette gjør at den totale lokale miljøbelastningen, båndlegging av arealer og verdiforringelse av eiendommer blir svært stor i Sarpsborg.
Når vi da vet at denne forbindelsen ikke har noen tilkoblingspunkter i Østfold, ser vi ingen grunn til at den skal krysse Østfold over land.
En kryssing over land vil innebære nedhugging av et betydelig areal ung skog. I lys av de klimautfordringene verden står overfor, må dette momentet være med i KU. Uansett vil dette forholdet peke på sjø-alternativet som et bedre alternativ enn land-alternativet i et klimaperspektiv. Utredningen må vise omfanget.
Syd-Vestlinken er planlagt med likestrøm. Etter hva vi har brakt i erfaring, er kabling av likestrøm langt enklere og derved billigere enn vekselstrøm. Derfor stiller vi oss uforstående til en lettvint påstand om at sjøkabel er langt dyrere enn luftstrekk over land. Vi forventer at kostnadsaspektet blir utredet skikkelig ved en slik løsning.
I lys av dette og de mange tekniske, miljømessige og økonomiske utfordringer som ligger i en trasè over land i Østfold, mener vi traseforslag 3.0 må prioriteres som det beste alternativet som foreligger.
2: Dersom den likevel legges over land i Østfold, må følgende hensyn ivaretas:
- Trasèene må legges slik at byggeforbudssonen ikke kommer så nærme gårdstun at de hindrer videre uvikling av gårdene. Noen trasèforslag ser ut til å komme uakseptabelt nærme gårdstun. Vi undres også over at byggeforbudssonen i Sverige er breiere inn i Norge. Er det noe informasjon som har blitt holdt tilbake i Norge?
- Prosjektet blir beskrevet som strekk med 4 kabler, hvorav 2 står for retur. Dette kan bygges om til 4 strømførende og jord som retur og derved dobling av kapasiteten. Hva dette innebærer for grunneiere og beboere langs linjen må også utredes da vi anser dette som en sannsynelig neste etappe i et slikt prosjekt, et forhold som må bli med i vurderingen av hele prosjektet alt fra starten.
- Magnetfelt blir karakterisert som fraværende ved likestrøm. Vi har fått høre at det er ikke fullt så enkelt. Spesielt ved en dobling av kapasiteten (som nevnt ovenfor) skal dette fenomenet bli betydelig. Er denne problemstillingen med i vurderingen når størrelsen på byggeforbud-sonen blir satt?
- Trasèene må legges i så stor avstand fra bebyggelse at støyen ikke blir sjenerende for beboere i området. Ettersom denne støyen er særlig framtredende i pent vær, nettopp i den tiden beboere setter pris på å oppholde seg utendørs, er tilstrekkelig avstand nødvendig. I denne sammenheng vil støyen være konstant og man kan ikke bygge avskjerminger som for trafikkstøy. Dette er faktorer som må tas på alvor om ikke bomiljøer skal bli permanent ødelagt.
- Master så vel som barduner må plasseres på åser og åkerholmer med god avstand til dyrka mark slik at mastene ikke legger hinder i veien for framtidig bruk av dyrkamarka.
- Jordkabler på strekninger med nåværende betydelig bebyggelse og område hvor nye byggefelt vil komme. Vi ser med tilfredshet at en slik strekning har blitt anbefalt i Halden, men ser med undring på hvorfor ikke det samme har blitt foreslått på partier i Sarpsborg, spesielt på strekningen fra litt øst for Hasle og fram til Grønli i Tune.
- Konsesjonsbetingelsene må gjøre det mulig for grunneierne å drive en viss næringsvirksomhet i trasèene, f.eks produksjon av juletrær og energivirke.
- Et regime for vegetasjonspleie under linjene som pålegger Statnett å gjøre dette i tett samarbeid med grunneiere for å muliggjøre en viss inntekt på virke fra trasèene.
3: Erstatninger
Framføring av nødvendig infrastruktur for drift av bedriften ”Norge,” har et lovmessig fortrinn og har normalt blitt møtt en velvilje blant grunneierne. Erstatningene har vært basert på bortfall av næringsinntekt som man vet er svært begrenset i primærnæringene. Erstatningene har, som følge av dette, blitt til dels svært lave.
Nå dreier dette seg ikke lenger om nødvendig infrastruktur for å sikre Norsk strømforsyning. Nå dreier det seg om et prosjekt som øker overføringskapasiteten til utlandet med det formål å få høyere priser på strømmen, et rent bedriftsøkonomisk tiltak.
I det perspektivet kan Statnett ikke forvente den samme velvilje og slett ikke den samme aksepten for lave erstatninger. Det er greit at Statnett og kraftselskapene tjener penger på prosjektet, men ikke på bekostning av grunneierne. Vi vil nå kreve full erstatning, dvs erstatning for midlertidige og varige ulemper, slik som trafikk over eiendommene og varig støy, erstatning for verditap på eiendommene, erstatning for bortfall av inntektsmuligheter og ikke minst full tomtepris der trasèen krysser potensielle tomteområder. Og i et perspektiv over noen år, gjør de framlagte trasèforslag nettopp det på en rekke strekninger.
Det kan også bli aktuelt ikke bare kreve engangs-erstatninger, men erstatninger med grunnlag av trafikkvolum over linjen.
4: Eksisterende konsesjonsbetingelser
Vi forventer en re-forhandling av eksisterende konsesjonsbetingelser der ny og gammel trasé løper tett inntil hverandre i en felles trasé. Traseen må da anses som èn enhet med enhetlig skjøtsel etter dagens forutsetninger.
5: Sikkerhetsaspektet
Hasle trafostasjon er svært viktig for el-forsyningen i Sør-Norge, bl.a. med oppkobling av distriktets 2 eksisterende overføringslinjer til Sverige. Som sådan vil dette anlegget være et attraktivt mål i en konflikt- eller terror-situasjon.
Vi finner det risikabelt at også den 3. linjen mot Sverige skal passere svært nærme dette anlegget og gjøre området enda mer attraktivt for en potensiell fiende, og strøm-forsyningen tilsvarende mer usikker. Vi forventer at dette momentet blir vurdert i en KU.
6: Oppfølging av avtaler
Vi forutsetter at inngåtte avtaler i tilstrekkelig grad blir kommunisert til de som faktisk utfører arbeidet og at avtalene overholdes.
For styret i Sarpsborg Bondelag
Per Ludvig Spydevold