Det heter i Regjeringserklæringen at det er et mål å opprettholde utmarksbeite over hele landet. Utnyttelse av beiteressursene i utmark er en forutsetning for en levedyktig økonomi i husdyrholdet. Samtidig er beite i utmark en god ressursutnyttelse og helt avgjørende for å ta vare på et verdifullt kulturlandskap. Norges Bondelag er enig i at dyrevelferd er et prioritert område og at dyr ikke skal lide i utrengsmål. Beitenekt er imidlertid ikke forenlig med Stortingets todelte mål og regjeringens lovnad om at beitenekt skal være siste utvei. Andre tiltak, som forebyggende tiltak, inkludert jakt på og uttak av rovdyr, skal gå foran beitenekt.Dersom det fattes vedtak om beiterestriksjoner, krever Norges Bondelag at rovviltbestandene i området reguleres til et nivå som igjen gjør utmarksbeite forsvarlig. Dette er nødvendig for å oppfylle rovviltpolitikkens todelte målsetting. Denne reguleringen er myndighetenes ansvar.
Husdyrholdere skal holdes økonomisk skadesløse. Det må gis full erstatning i situasjoner der grunneierrettighetene blir innskrenket og det skal kunne gis årlige erstatninger ved båndlegging av grunneierens ressurser. Norges Bondelag krever at det må utarbeides en egen erstatningsbestemmelse i dyrevernloven som innebærer at de økonomiske konsekvensene av vedtak fattet av dyrevernnemnd pga. rovdyrfaren (for eksempel beitenekt) blir erstattet på en slik måte at husdyrholdere holdes økonomisk skadesløse fra dag én. Samtidig må det i slike tilfeller raskt iverksettes tiltak overfor rovdyrene slik at utmarksbeite igjen blir mulig. Norges Bondelag mener også at dyrevernnemndene må ha et utvidet hjemmelsgrunnlag til å kunne gå aktivt inn og pålegge forvaltningsmyndigheten å foreta felling av rovdyr. En slik hjemmel vil bidra til at husdyrs lidelser pga. rovdyr reduseres, og sikre at myndighetenes todelte mål om at det skal være mulig med utmarksbeite i områder med rovdyr blir oppfylt.