Norges Bondelag respekterer den vedtatt rovviltpolitikk, selv om vi ser at bestandsmålene er svært ambisiøse og innebærer store utfordringer for fortsatt beitebruk i utmark. Særlig gjelder dette for antall ynglende bjørn og fordi grenseulv ikke teller med som norske ynglinger. Dersom man legger offisielle tall til grunn, må dagens bestand av 126 bjørner 5-dobles for å nå målet om 15 årlige ynglinger. Tilsvarende må dagens bestand av 10-15 helnorske ulver trolig 3-dobles før vi når målet om 3 årlige ynglinger. Norge har allerede passert bestandsmålene for jerv (39 årlige ynglinger), gaupe (65 årlige ynglinger) og kongeørn (850-1200 hekkende par). Dersom bestanden av ulv og bjørn skal økes kraftig, samtidig som bestandene av de andre rovviltartene opprettholdes, vil vi oppleve en dramatisk forverring av taps- og konfliktnivået i rovdyrutsatte områder. Herunder rammes livskvaliteten for svært mange mennesker. Dette er stikk i strid med Stortingets intensjoner. I tiltredelseserklæringen til regjeringen Stoltenberg II (Soria Moria) heter det at: ”Bestandstall skal kunne vurderes ut ifra effekten på beiting, beitedyr og på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder.” Videre heter det i brev fra landbruks- og matministeren og miljøvernministeren til forvaltningen av 28. juli 2006: ”Oppbyggingstakten skal også ta hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og lokalsamfunnene generelt.”
Det vedvarende høye taps- og konfliktnivået knyttet til rovvilt viser at bestandene er for høye eller vokser for raskt i forhold til å oppfylle disse løftene. Norges Bondelag krever at regjeringen følger opp sine løfter om tilpasninger av rovviltbestandene. Bestandsmålene for de store rovviltartene kan ikke nås før det på forhånd er lagt til rette for dette i berørte næringer og lokalsamfunn, slik at disse kan holdes skadesløse.