Rovvilt: Sivilombudsmannen kritiserer DN

Sivilombudsmannen retter til dels krass kritikk mot Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannens miljøvernavdelings saksbehandling. Feil og unøyaktigheter bidrar til å svekke tilliten til forvaltningen, mener ombudsmannen. Men vedtakene i de innklagede erstatningssakene blir likevel stående.

Det er resultatet etter at Sivilombudmannen har behandlet klagen på rovvilterstatningen til Bjørn Pettersen fra Levanger.

- Jeg har kommet til at direktoratet og Miljøverndepartementet bør åpne for en noe videre adgang for søkere til å kreve at framlagt dokumentasjon skal legges til grunn ved beregningen av normaltapet, skriver sivilombudsmann Arne Fliflet i sin uttalelse.

Men han mener at det ikke kan rettes ”avgjørende rettslige innvendinger” mot resultat i vedtakene. De blir dermed ikke endret.

Bondelaget fornøyd
Det var Norges Bondelag som på vegne av Pettersen klaget til Sivilombudsmannen over to vedtak om rovdyrskadeerstatning i 2006 og 2007. Klagen gjaldt både beregning av normaltapet og saksbehandlingen.

- Vi er godt fornøyde med at Sivilombudsmannen har kritiske merknader til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannens saksbehandling, sier nestleder Berit Hundåla i Norges Bondelag. Hun påpeker at måten direktoratet og Fylkesmannen har opptrådt på, har gitt grunnlag for frustrasjon og konflikter. 

- At ombudsmannen påpeker plikten til å gi individuelle og dekkende begrunnelser i saker om rovviltskadeerstatning, er viktig. Det burde jo vært en selvfølge, men har ikke vært det. Det er også bra at ombudsmannen sier at dyreeier har et ubetinget krav på erstatning når rovdyrtap er sannsynliggjort, sier Berit Hundåla.  

- Svekker tilliten til forvaltningen
Sivilombudsmannen kritiserer direktoratet for ikke å ha gitt gode nok begrunnelser for sitt vedtak i den ene, konkrete saken. - Når det, som i denne saken, avdekkes feil og unøyaktigheter i begrunnelsen, svekker det tilliten til forvaltningen og gjør det vanskeligere å forstå og akseptere sakens resultat. Den knappe redegjørelsen for den skjønnsmessige vurderingen (…) kan også levne tvil om Fylkesmannen og direktoratet har sett og vektlagt alle relevante momenter, skriver Sivilombudsmannen.

Gjennomgangen av de to dokumentene det er klaget over, gir ifølge ombudsmannen ”grunnlag for kritiske merknader”. De opplysninger som er gitt i ettertid, er oppklarende. ”…jeg lar det derfor være med denne påpekningen”, skriver han.

- Jeg vil likevel be direktoratet for fremtiden være oppmerksom på plikten til å gi individuelle og dekkende begrunnelser i saker om rovviltskadeerstatning, uttaler ombudsmannen.

Søkers normaltap gjelder
Sivilombudsmannen fastslår at dersom søker legger fram tilfredsstillende dokumentasjon på normaltapet, har han krav på at den legges til grunn. Han mener det må gjelde uavhengig av om det i perioden er rovdyr i området eller ikke.

- Jeg kan derfor ikke dele departementets oppfatning dersom det legger til grunn at dokumentasjon av normaltap er utelukket etter forskriften når det i perioden foreligger rovviltskade, uttaler sivilombudsmannen.

I den konkrete saken mener han at det er for enkelt av søkeren å beregne normaltapet som differansen mellom totaltapet og det antall dyr staten har dekket gjennom rovvilterstatningsordningen det enkelte år. Dokumentasjon av normaltap må skje på selvstendig grunnlag ut fra tellinger og undersøkelsen i marken. Ombudsmannen har derfor ingen innvendinger mot Fylkesmannens vedtak om ikke å ta hensyn til klagerens framlagte normaltapsprosent.

Bondelaget er i utgangspunktet enig i at dokumentasjon av tapstall må skje på et selvstendig grunnlag ut fra tellinger og undersøkelser i marka. Men i den konkrete saken trekker ombudsmannen feil konklusjon, mener Bondelaget.  

Pettersen har gjennom å beregne normaltapet som totaltap av sau fratrukket det antall dyr som faktisk er dokumentert tatt av rovdyr og erstattet av staten, funnet et normaltap lavere enn de generelle normaltapstallene Fylkesmannen og DN har brukt i vedtaket. Med Pettersens metode for å beregne normaltapet, vil han kunne ha dyr som er rovdyrtatt og som ikke er erstattet. Det er dermed trolig at selv denne metoden gir et for høyt normaltap i Pettersens tilfelle. Likevel fører Fylkesmannen og DNs sjablonmessige fastsettelse av normaltapsprosenten til 5 på lam og 2 på sau til at den blir enda høyere – og høyere enn det antall dyr som ble erstattet.

Normaltapet er ifølge erstatningsforskriften det tap av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i besetningen på utmarksbeite uten forekomst av rovdyr. En del av sauene som er dokumentert rovdyrtatt og erstattet inngår således i normaltapet i denne saken, og det blir helt feil, mener Bondelaget.

Les hele Uttalelsen fra Sivilombudsmannen.
Les tidligere omtale av saken på bondelaget.no

Kontaktpersoner i Norges Bondelag: Berit Hundåla, første nestleder, Sissel Fykse, advokatfullmektig Norges Bondelag.