Norges Bondelag vil etablere samarbeid med landbruksorganisasjonene i Sverige og Finland vedrørende rovviltspørsmål. Rovdyra kjenner ikke nasjonale grenser, og det er helt naturlig å se bestandene av ulv og de andre store rovdyra i et skandinavisk perspektiv. På grunn av det enestående utmarksbeitet med sau i Norge, har vi behov for særlig beskyttelse mot rovdyrskader. Sett i et skandinavisk perspektiv er det for eksempel ikke behov for egne norske familiegrupper av ynglende ulv, mens det derimot er et særskilt behov for vern av de norske tradisjoner for bruk av utmarka. Norges Bondelag har tidligere, sammen med bondeorganisasjonene i Sverige og Finland, utarbeidet et eget forslag til felles nordisk forvaltningsmodell for de store rovdyra i Fennoskandia. Norge tar og skal ta en del av belastningen med å ta vare på de store rovdyra, men hvor mange vi skal ha må vurderes opp mot hvilke tradisjoner som er knyttet til bruk av utmarka og livskvaliteten til folk. Det holder ikke å dele antall rovdyr på det enkelte lands landareal. Dette må vektlegges sterkere i utformingen av fremtidens rovdyrpolitikk. Både under Stortingets behandling av rovdyrmeldingen og i Regjeringserklæringen ble det pekt på behovet for at samarbeidet på tvers av landegrensene forsterkes slik at forvaltningen i framtiden skjer i forståelse først og fremst med Sverige og Finland. Vi mener, som Stortinget har forutsatt, at de sammenhengende rovdyrbestandene i Norge, Sverige, Finland (og deler av Russland) må ses under ett. Norges Bondelag har bedt myndighetene om at dette samarbeidet følges opp og gis et reelt innhold slik at rovdyrmeldingens tosidige mål om å bevare både rovdyr og husdyrbeite i norsk natur, blir enklere å nå.
