Rovdyr

  • Tips en venn om denne siden

Sau på beite

Bruken av utmarksressurser i skog og fjell til beitende dyr er en viktig del av norsk matproduksjon.

Fakta om beitebruk:
- Hvert år spiser norske små og storfe fôr i utmarka til en verdi av rundt 1 milliarder kroner.
- Lammekjøtt-produksjonen ville blitt mer enn halvert dersom dyra skulle beite på innmark.
- Lammekjøtt produsert på utmarksbeite er både bedre og sunnere enn kjøtt fra dyr som har blitt fôret opp på kraftfôr.
- Mellom 30 000 – 40 000 sau blir drept eller skadet av bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn på beite hvert år.
- Jordbruksdrift og utmarksbeiting gir viktige leveområder for mange arter.
- Gjengroing på grunn av opphørt eller redusert beite og slått er antatt å påvirke 685 arter negativt. Disse utgjør 29 % av artene på rødlista.

Dyr på beite sørger for å holde landskapet åpent og gir kjøtt med særegen smak og kvalitet. Hvert år spiser norske små og storfe fôr i utmarka til en verdi av rundt 1 milliarder kroner hvert år. Over 50 % av fôret i den norske saueproduksjonen hentes fra utmarka. 

Et samlet norsk storting har vedtatt rovviltforliket, som sier at vi skal ha både beitedyr og rovdyr i norsk natur. Stortinget har også bestemt hvor store rovdyrbestandene skal være.

Landbruket og andre næringers bruk av utmarka utfordres i dag i betydelig grad av rovdyr. Gjennom flere forlik har Stortinget bestemt at det skal være plass til både rovdyr og beitedyr i utmarka, allikevel blir mellom 30 000 – 40 000 sau drept eller skadet av bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn på beite hvert år. Dette medfører store lidelser for husdyrene. Bønder utsettes for fysiske og psykiske belastninger og de lider både økonomiske tap og tap av nærings- og eiendomsrettigheter.

Norges Bondelags standpunkt til rovdyr

Norges Bondelag primære standpunkt er at det ikke skal være ulv i norsk fauna. Når Stortinget likevel vedtok et bestandsmål for ulv med mål om årlige, helnorske ynglinger, er Norges Bondelag sekundære standpunkt at forvaltningen av ulv i Norge skal tilpasses livskvalitet og trygghet for befolkningen, utnyttelse av utmarksbeite som ressurs for produksjon av sau og storfe også innenfor ulvesonen, sikkerhet for dyrevelferd hos beitedyr, beitelandskapet som leveområder for truete arter av planter, sopp og insekter og  jakttradisjoner og inntekter til grunneiere og lokalsamfunn som skapes med basis i jaktutleie.

Norges Bondelag mener at rovdyrforlikene på Stortinget må følges opp slik at beiteressursene kan utnyttes.  Vi mener at i beiteprioriterte områder må rovdyr med et skadepotensial felles umiddelbart. Erstatningsordningene og bestandsregisteringene må forbedres, og beitebrukere i ulike fylker må likebehandles.

Norges Bondelag mener:

  • Ulven må forvaltes aktivt fra svenskegrensa
  • Det må innføres fri jakt på ulv utenfor sona og skadeuttak innenfor ulvesona.
  • Arbeidet for mer fellesnordisk forvaltning av store rovdyr må styrkes.
  • Bestandsmålet for bjørn må reduseres.
  • Forvaltningen av kongeørn må legges til Rovviltnemndenes ansvarsområde på lik linje med jerv, bjørn, ulv og gaupe.
  • Det må gis mulighet for skadefelling av kongeørn på lik linje med andre store rovdyr.
  • Politisk bestemte bestandsmål må følges. Rovdyruttakene må bli mer effektive slik at rovdyrbestandene begrenses til de fastsatte målene.
  • Staten må sikre finansiering og oppbygging av kompetanse til lokale fellingslag slik at man i større grad lykkes med å ta ut skadegjørende rovdyr i beitesesongen.

Relaterte artikler

Erling Aas-Eng og Vidar Helgesen

Krever at lisensfellingen gjennomføres

Hedmark Bondelag-leder Erling Aas-Eng krever at lisensfellingen av fire ulveflokker i Hedmark gjennomføres i vinter. Helgesen er på juridisk villspor, og regjeringen har full mulighet til å handle NÅ, mener Aas-Eng.

Bondelagsleder Bartnes mener Helgesens vedtak om å stoppe lisensjakta på ulv er politisk og ikke juridisk begrunnet.

Ulveforliket må gjennomføres

Vedtaket som stanset lisensjakt er ikke rettslig holdbart, men et rent politisk vedtak. Det skriver Bondelaget i et brev til statsminister Solberg, og krever at ulveforliket gjennomføres.

Ulveaksjon Oslo 4. januar 2017

Hedmarkinger i tusentall markerte sin ulveprotest

Så mange hedmarkinger har det aldri vært på plassen foran Stortinget! Anslagsvis 2000 engasjerte bygdefolk aksjonerte mot klima- og miljøminister Vidar Helgesens stans av den planlagte lisensjakta på ulv.

Et par tusen møtte frem foran Stortinget for å markere sitt synspunkt på at den planlagte ulvefellingen ble stoppet før jul.

Viste ingen tegn til forsoning

Beitenæringa er uten tillit til ulveforvaltningen etter at ulvejakta ble stoppa. Stormarkeringen foran Stortinget i dag synliggjorde den massive motstanden.

Einar Frogner, styremedlem i Norges Bondelag og rovviltansvarlig

Møter "ulveminister" Helgesen

Einar Frogner, bonde fra Vang, styremedlem og rovviltansvarlig i Norges Bondelag, skal holde appell under den store ulve-protestaksjonen i Oslo 4. januar. Han er også en av fire personer som skal delta i møte med klima- og miljøministeren.

Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag

- Dramatisk og uforståelig ulve-beslutning

- Ministeren går her på tvers av Stortingets vedtak, og har plukket fram juridiske spissfindigheter for å belegge det som åpenbart er en politisk beslutning om å gi opp den todelte målsetninga og opprette et regelrett ulvereservat, sier leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng.

Vidar Helgesen og Lars Petter Bartes

Ulveforliket er verdiløst

Norges Bondelag reagerer med vantro på at Klima- og miljødepartementet stanser rovviltnemdenes vedtak om å lette på ulvetrykket.

Dette skjer i Norges Bondelag

Mandag
06
Februar

AU-møte

Tirsdag
07
Februar

Styremøte

Tirsdag
28
Februar

Fylkesårsmøte Finnmark Bondelag

Lakselv

Våre samarbeidspartnere