Bakgrunn

Ringorm (dermatofytose) er forårsaket av sopp, dermatofytter, som lever på proteinet keratin i hud, hår og negler. Det finnes flere typer dermatofytter, men det er kun infeksjon av Trichophyton verrucosum som er en meldepliktig B-sykdom i Norge. Denne er mer smittsom og har tydeligere kliniske tegn enn de andre dermatofyttene. Trichophyton verrucosum er nokså vanlig i hele verden, og den opptrer hyppigst der dyr oppstalles tett og innendørs. Dermatofyttene infiserer keratin i ytre lag i huden, hår og i hårsekkene. Soppveksten skader hårfibrene slik at de brekker og det infiserte området blir hårløst og det dannes skorper. Soppveksten er aktiv i randsonen av det hårløse området som vil utvides etter som tiden går. Det er ikke en alvorlig sykdom hos storfe, så sant tiltak blir iverksatt, men det er en zoonose og den fører til redusert verdi og omdømme for norske storfehuder. Hud fra storfe med ringorm blir skadet og denne skaden vises kun etter garving. Disse skadene begrenser bruken av huden og dermed reduseres verdien som ligger på rundt 180 millioner NOK årlig.

For 40 år siden var ringorm utbredt og et stort problem i Norge, og spesielt i Rogaland. En vellykket sanering og bekjempelse mot ringorm ble iverksatt fra sent 1970-tallet og antall tilfeller ble drastisk redusert. Systematisk vaksinasjon var en viktig del av dette arbeidet. Antall nye årlige tilfeller sank og i 2009 var det ingen nye besetninger som ble pålagt restriksjoner på grunn av ringorm. Denne kraftige reduksjonen av nye tilfeller av ringorm hos storfe nasjonalt, resulterte i at vi antok at sykdommen var nær utryddet.

Denne gode ringormstatusen har ført til god økonomisk gevinst både for den enkelte husdyrbruker og for storfenæringen som helhet. Etter en lengre periode med kun sporadiske tilfeller, har antallet påviste tilfeller steget de siste årene. I Rogaland var det et opphold i påviste tilfeller mellom 2008 og 2017, hvor det ble påvist i en besetning på Klepp. Året etter ble det også påvist i fire nye besetninger i Gjesdal og Sandnes. Det har vist seg å bli utfordrende å kontrollere dette utbruddet og i januar 2020 er ringorm påvist i 15 besetninger. Det er pekt på flere faktorer som påvirker bekjempelsen og saneringen, og det er et behov for en koordinert og systematisk tilnærming til bekjempelsesarbeidet i Rogaland. Tidlig diagnose og varsling er blitt forsinket på grunn av usikkerhet rundt diagnose og manglende kunnskap om sykdommen, og svak oppfølging av bonde i saneringsprosessen er sett på som noen av de viktigste faktorene.  

Det omsettes omtrent 100 000 storfe hvert år i Norge, og det jobbes hele tiden med å ha god helsestatus hos storfe og god kontroll på smittsomme sykdommer slik at livdyrhandelen skal ha lav smitterisiko. Gode helseattester i forbindelse med salg av livdyr er viktige brikke i den nasjonale helsestatusen, men dette forutsetter god klinisk kunnskap om smittsomme sykdommer hos både veterinær og produsent. Informasjonsmateriell og oppdatert kunnskap om de aktuelle smittsomme sykdommene er viktig.

Total frihet av ringorm i Norge er kanskje urealistisk fordi soppen kan overleve i lang tid i miljøet, men god kontroll av sykdommen med et lavt nivå av nye tilfeller er realistisk. Sikker god sykdomskontroll avhenger av god kunnskap til sykdommen hos alle involverte parter for å sikre tidlig diagnose og smittereduserende tiltak på besetningsnivå. Det er også viktig for den nasjonale populasjonen at sykdommen er meldepliktig og at vi beholder en naiv populasjon.

En av de viktigste årsakene til å bekjempe og kontrollere ringorm forårsaket av Trichophyton verrucosum er at det er en zoonose, og i andre rekke kommer de økonomiske konsekvensene for storfenæringen. Den lave utbredelsen har ført til at norsk storfehud er attraktiv på verdensmarkedet på grunn av dens gode kvalitet, og blir verdsatt til opptil seks ganger mer enn hud fra andre land. Norske huder nyter godt av at de er kjent for å ha lite skader og feil, og de brukes ofte i luksusmarkedet. Utbetaling til bonden er innbakt i slakteprisen og en nedsatt hudverdi vil få økonomiske konsekvenser for næringa, og verdien på hud utgjør i dag 2,5 – 3 kr på kg kjøtt på avregningsprisen. Så fravær av ringorm i populasjonen er en del av grunnlaget for den merprisen det er for norske huder, og dette skiller oss positivt ut fra alle andre i markedet.

Prosjektmål

Overordnet hovedmål med RingiROG er assistere landbruksnæringen i Rogaland med å håndtere og kontrollere ringorm hos storfe gjennom økt kunnskap, kompetanse og bevisstgjøring. Måloppnåelse vil vises gjennom utført aktivitet, registrering av deltakelse, publiserte fagartikler, utarbeidelse av prosedyrer (SOP), faktaark og nyhetsbrev, og protokoll over gjennomførte saneringer.

Hovedmål for RingiROG er i samsvar med intensjonen med de regionale tilretteleggingsmidlene som skal legge til rette for kompetanseheving og styrke verdiskapningen i landbruket. God dyrehelse er avgjørende for landbruket i Rogaland som kan oppleve større smittepress enn andre regioner grunnet en relativ høy dyretetthet og utbredt livdyrhandel. Det er viktig for enkeltbønder og rogalandsbonden generelt, å hindre spredning av B-sjukdommer som fører til restriksjoner og økte kostnader i forbindelse med pålagt sanering. Det er ikke noen offentlig erstatningsordning for slike kostnader, som kan beløpe seg til flere hundre tusen kroner. Restriksjoner ved livdyrhandel vil også kunne gi økonomiske konsekvenser for både selger, kjøper og livdyrformidler. Storfenæringa i Rogaland har allerede på egen hånd innført tiltak for å redusere risikoen for spredning innen og ut av Rogaland, men dette er kostbart og krevende for bransjen. Smittevern og sanering er viktig for rogalandsbonden, og suksessen avhenger av at bonden får tidlig hjelp og riktig veiledning.    

Resultat

Aktivitetene skal resultere i dokumenter som viser til kartlegging av nåværende kunnskap og erfaringer rundt ringorm forårsaket av T. verrucosum hos produksjonsdyr. I videreføringen av denne innsamlingen er produksjon av råd og veiledninger i form av prosedyrer, webinar, infobrev og fagartikler. Videreformidling av denne kunnskapen vil øke kunnskap og kompetanse hos målgruppene som vil føre til økt bevissthet rundt sykdommen, tidlig innsats og bedre oppfølging av produsenter som har fått påvist ringorm.

Videre vil det føre til en bedre samhandling primært mellom Mattilsynet, veterinærer og produsent, men også andre aktører vil nyte godt av dette.

En raskere og bedre håndtering av ringorm vil føre til færre tilfeller og raskere gjennomføring av sanering. Dette vil redusere de økonomiske konsekvenser for næringen og redusere den zoonotiske risikoen.