Søk
Du er her:
- Forsiden
- Pressesenter
- Presseklipp
-
Laveste potetproduksjon noensinne
[03.02.2012] Det ble høstet 297. 600 tonn poteter i 2011, en nedgang på 11 prosent eller 35.600 tonn fra året før. Potetavlingene er de minste som noen gang er registrert her i landet. Gjennomsnittsavlingen per dekar poteter gikk ned fra 2.516 kilo i 2010 til 2.303 kilo i 2011. Hedmark er det suverent største potetfylket i Norge. I fjor nådde potetproduksjonen der et volum på over 120.000 tonn. I Østfold var potetproduksjonen i fjor på 13.600 tonn.
-
Melkebøndene gir opp
[03.02.2012] Stadig flere melkebønder gir opp. Ved utgangen av fjoråret var det bare 999 melkebønder igjen i Møre og Romsdal. Det er mer enn en halvering i det siste 10-året.
-
Sju av ti kornprodusenter har dårlig drenert jord
[02.02.2012] Men brorparten har ikke tenkt til å gjøre noe med det. Det viser resultatene fra en spørreundersøkelse Landbrukets utredningskontor gjennomførte blant et representativt utvalg av landets kornprodusenter i fjor høst. LITE DRENERING ETTER 1980 Bare 30 prosent av de som svarte, mente at hele arealet deres var godt drenert. De resterende 70 prosentene har dårlig drenering på større eller mindre deler av kornarealet sitt. - En av fem kornbønder oppgir at over 25 prosent av arealet deres er dårlig drenert, sier prosjektleder Hanne Eldby i Landbrukets Utredningskontor.
-
Bønder rett i fellen
[02.02.2012] Et raskt «ja» er alt selgerne er ute etter. For med et slikt samtykke anser selgeren at små næringsdrivende er bundet til å betale for internettdomener de aldri har hatt planer om å kjøpe. Det var et slikt «ja» som var målet da mobiltelefonen til Gunhild Skattebu (52) ringte. Det var fredag kveld og urteprodusent Skattebu fra Tolga i Østerdalen hadde pause fra møtet under Mandelpotetfestivalen i Alvdal ifjor høst. En mann presenterte seg som Jan Peter Olsen fra Registreringsselskapet Europa, ifølge Skattebu. Han serverte urovekkende opplysninger.
-
Bønder plages med strømbrudd
[02.02.2012] Det er en uholdbar situasjon. Gjentatte strømbrudd gir utfordringer, spesielt for det moderne landbruket som har tatt i bruk automatiserte ordninger (roboter) når det gjelder mjølking og fóring, forklarer , leder i Meldal bondelag. Han mistenker at deler av problemet skyldes dårlig linjerydding av Trønderenergi, noe som er en dårlig kombinasjon med dårlig vær og mye vind.
-
Felleskjøpet satser på eiendom
[02.02.2012] Felleskjøpet Agri er en samvirkebedrift med døyt 43.000 medlemmer. Det overordnede målet med virksomheten er å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Konsernets basisvirksomhet er rettet mot landbruket gjennom salg av driftsmidler, samt kjøp og omsetning av korn. Kvart milliard i leieinntekter En titt i regnskapene viser imidlertid at eiendom også har blitt et vesentlig forretningsområde. Totalt eier konsernet rundt 800.000 kvadratmeter kombinasjonsbygg som er spredd over hele landet. De samlede årlige leieinntektene til Felleskjøpet utgjør i størrelsesorden 250 millioner kroner. Bruker vi konservative 10-gangeren for å regne ut verdien på eiendomsmassen, gir det en samlet verdi på hele 2,5 milliarder kroner
-
Frykter at flere sauer vil gå tapt
[01.02.2012] I går vedtok miljøverndepartementet å redusere jaktkvoten på gaupe i Midt-Norge. Mens Naturvernforbundet jubler, er skuffelsen stor hos Bondelaget og Nord-Trøndelag sau og geit. - Jeg synes dette er et utidig og dårlig begrunnet vedtak, sier leder- i Nord-Trøndelag sau og geit, Tone Våg. I går vedtok nemlig Miljøverndepartementet å redusere jaktkvoten på gaupe i Midt-Norge med 16 dyr i forhold til rovviltnemndas vedtak. Dermed overprøvde Miljøverndepartementet Rovviltnemndas kvote.
-
Landbruket krever formalkompetanse
[01.02.2012] Kompetanse-krise kan ramme landbruket, hvis det ikke utdannes flere agronomer. I Rogaland tar rundt 55 unge og voksne elever agronomeksamen i 2012.
-
Full strid om omfordeling og kutt i tilskot
[01.02.2012] Brekk fekk kritikk for svak inntekt, seigpining og kutt i tilskota på bondemøte på Jæren. Sjølv avviser han kritikk og seier budsjettpengar må brukast best mogleg.
-
Bønder brøyter byen
[01.02.2012] Når snøen legger seg i hovedstaden, rykker hundrevis av bønder ut for å fjerne den.
-
Bøndene: – Gi oss økt inntekt, og vern om matjorden vår
[01.02.2012] Leder for kornutvalget i Norges Bondelag, Svein Stubberud, har klare oppfordringer til regjeringen; – Vi trenger flere konkrete virkemidler for å gjennomføre det den nye landbruksmeldingen krever.
-
Jærens ekte og uekte fugler
[31.01.2012] Ulike natursyn viser at saker tilknyttet vern av biologisk mangfold ikke bare handler om natur, men i like stor grad om kultur. Tap av biologisk mangfold er et viktig tema i det offentlige ordskiftet i disse dager. Et eksempel på det er debatten om vern av fuglearten svarthalespove på Jæren. Med utgangspunkt i den nye Naturmangfoldloven har regjeringen bestemt at svarthalespove skal ha status som prioritert art. I den sammenheng har Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet en handlingsplan, som blant annet inneholder tiltak som berører driften av jordbruksarealer i Klepp. Rundt årsskiftet var vern av svarthalespove en av Jærbladets store saker. De som uttalte seg, var representanter for naturforvaltningen på den ene siden og noen få bønder på den andre siden. Bøndene argumenterte mot vern med at tiltakene rammet dem økonomisk, og at svarthalespoven som innvandret art (som dermed ikke hører naturlig til her) ikke trenger vern.
-
Vil ha rovviltforvaltninga til Landbruksdepartementet
[31.01.2012] Avtroppande rovviltnemndleiar Lars Bjaadal meiner Landbruksdepartementet må overta rovviltforvaltinga frå Miljøverndepartementet. Fleire avgjerder må skje i rovviltnemnda. I dag avsluttar Lars Bjaadal (Sp) i Seljord den sju år lange oppgåva som leiar i den politiske rovviltnemnda for region 2; Telemark, Buskerud, Vestfold og Aust-Agder. Bjaadal sa nei til å stå på lista til sist fylkestingval. Utan politikarrolle er det ikkje lenger høve for han å vere med i rovviltnemnda. – Skulle det vere noko eg kunne tenkt meg å fortsette med, var det rovviltnemnda. Eg har hatt eit godt og tillitsfullt samarbeid med næringsorganisasjonane, og det har eg sett stor pris på, seier Bjaadal. Noko av det siste nemnda vedtok var vinterens fellingskvote på gaupe. Med tri mot to røyster sa det politiske utvalet ja til ein kvote på totalt 32 gauper. Maksimalt ti av desse kan vere hodyr eldre enn eitt år. Ved jaktstart blir det tildelt 28 fellingsløyve, medan resten er reservekvote. Trugsmål. – Gaupa er ikkje ein truga art. Mengda av gauper er eit alvorleg hinder mellom anna for auke i sauehaldet, og er eit trugsmål mot heile næringa. Mange bønder sluttar på grunn av rovdyr og sauetalet går nedover, seier Bjaadal om grunnlaget for ein så stor fellingskvote som i år. Han håper ein no kan kome ned på bestandsmålet for regionen; 12 ynglande gauper årleg. Dei tri siste åra har snittet vore nærmare 17. – Me har ikkje klart å redusere skadane nok. Det har vore for stor gaupebestand. Dei siste fem åra har nemnda auka med 25 fellingsløyve i forhold til innstillinga frå Fylkesmannen, seier Bjaadal. – Du visste gaupestamma var for stor. Kvifor auka nemnda ikkje fellingskvoten endå meir? – Dei fleste av dei 25 fellingsløyva me ville ha utover forslaget til Fylkesmannen kom med tri-to fleirtal, svarar han om kampen i nemnda der eit mindretal vil ha lågare kvote. – Gaupa daudar ikkje av ein fellingskvote, men ho må jaktast på. Eg håper at når mars er ute, er det skote ti kjetter og 22 andre gauper. Jakta må rette seg slik at ein får tatt ut makskvoten, og ta ut mest mogleg gauper i Midtre og Øvre Telemark, held han fram.
-
300 hørte ministeren
[31.01.2012] Bønder og andre interesserte lyttet til statsråd Lars Peder Brekk (Sp) i Varhaughallen mandag kveld. Landets landbruks- og matminister gjestet Rogaland mandag og hadde flere møter med landbruksnæringen i løpet av dagen. Om kvelden ble det holdt åpent møte i Varhaughallen i regi av det lokale bondelaget, Hå kommune og SR-bank.
-
Vil satse på undervisning i lokalmat
[30.01.2012] Universitetet for Mat og Biovitenskap i Ås vil opprette egne undervisnings- emner innen matkultur. - I forbindelse med integrering av mat og matkultur i andre studieretninger har UMB nylig utført en utredning om en framtidig matsatsing. I løpet av 2012 - og i de påfølgende årene - vil vi sette i gang tiltak for å styrke dette feltet, sier UMB-rektor Hans Fredrik Hoen. Han setter stor pris på at ti store næringsorganisasjoner viser interesse for UMBs arbeid innen matopplevelser, naturbasert reiseliv og verneområdeforvaltning - og ønsker et tettere samarbeid med universitetet på Ås på disse feltene. - Viktig samarbeid - Vi samarbeider gjerne med næringen for å komme fram til målrettede tiltak innen de aktuelle områdene. UMB har alltid søkt et sterkt, tett og godt samarbeid med næringer som forvalter norske naturressurser, sier Hoen.
