Søk

Du er her:

Odelsloven § 57 - etteroppgjørsregelen

Publisert 14.12.2011

I kjølvannet av årets skattekurs har det vært noe uklart hvordan etteroppgjørsregelen i odelsloven § 57 egentlig skal forstås. Det er heller ikke så rart, på bakgrunn av motstridende rettskilder ved tolkningen av regelen.

For å ta konklusjonen først: Regelen er etter sin ordlyd gitt tilbakevirkende kraft, slik at også transaksjoner før lovendringen omfattes av regelen om etteroppgjør (maks 10 år fra det tidspunkt kravet er fremmet). I de fleste tilfeller byr ikke dette på problemer, siden kravet må fremmes innen maksimalt 6 måneder fra siste transaksjon (salg). Problemet oppstår når det skjer flere salg innenfor 10-årsperioden, slik at siste transaksjon åpner for å kreve etteroppgjør også for tidligere salg. Loven gir altså adgang til dette.

Motargumentet er at Grunnloven § 97 oppstiller et forbud mot å gi en lov tilbakevirkende kraft. I noen tilfeller har slik tilbakevirkning likevel vært akseptert, for eksempel ved innskrenkning av odelskretsen. Etter mitt syn har imidlertid lovgiver gått for langt ved å gi odelsloven § 57 tilbakevirkende kraft. Her gjelder det inntekter som allerede er bokført (og beskattet) på selgers hånd. Et senere etteroppgjør kan gi til dels sterkt urimelige resultater.

På denne bakgrunn mener jeg endringene i odelsloven § 57 kun får betydning for frasalg som har skjedd etter 1. juli 2009, kanskje også kun for frasalg fra eiendommer som er overført til barn etter den samme datoen.

Foreløpig er det – så vidt vites – ingen rettsavgjørelse som har behandlet spørsmålet. Av den grunn har vi dessverre fortsatt ikke fasiten, men må leve med uklarheten en stund til.

Av: Erlend Stabell Daling

CorePublish publiseringsløsning