Det sa leder i Norges Bygdekvinnelag og styremedlem i Norges Bondelag, Katrine Kleveland, da hun ”sparket i gang” høstens organisasjonsaktivitet i M&R Bondelag og M&R Bygdekvinnelag på den felles oppstartkonferansen og samrådingsmøtet for lokallaga i Molde lørdag med fokus på det politiske arbeidet og organisasjonsarbeidet i de to organisasjonene. Til de vel 45 tillitsvalgte fra lokallagene innledet Katrine Kleveland om hvordan en kan skape et åpnere og mer inkluderende lokalmiljø, og at organisasjonene er moderne møteplasser.
Åpner bygda
Bygdekvinnelaget er en samfunnsaktør, inspirator og pådriver for kvinneliv, matkultur, miljø, nærings-, arbeids- og samfunnsliv. I prosjektet ”Bygdekvinnelaget åpner bygda” satser de på tilflyttere, med spesiell vekt på kvinner! De vil gjøre norske bygder rausere, åpnere og mer inkluderende. 284 kommuner i landet regnes som bygder, det er 66 prosent av alle norske kommuner og tilsvarer 22 prosent av befolkningen.
Katrine Kleveland minnet om at Norges Bondelag har 560 lokallag spredt over hele landet i de fleste kommuner, og Norges Bygdekvinnelag har 511 lokallag, også lag i Oslo.
Gjennom prosjektet bygger Bygdekvinnelaget videre på det verdifulle arbeidet som enkeltmedlemmer, lokallag og organisasjonen har stått for gjennom mange års aktivitet. Målet med prosjektet er at alle i Norges Bygdekvinnelag skal være drivkrefter og bidra til positive møter mellom bygdefolk og de nye som flytter inn. Alle skal føle seg velkommen til å bli en del av det som skjer i bygda.
- Det var nettopp møteplassen Bygdekvinnelaget falt for. Slike møteplasser gjør gode bygdesamfunn enda bedre!! Ikke bare trykker liker på facebook eller hilser i bil eller på Joker. Møteplasser der vi ser hverandre i øynene og drikker kaffe på samme benk, gjerne etter felles arbeidsøkt. Jeg vil også pusse støv av verdier som dugnad, fellesskap og samarbeidsånd! sa hun..
Kan ikke vedtas…..
- Åpne og inkluderende bygder kan ikke vedtas, men du verden hvor mye annet vi kan gjøre!!! Jeg er glad for at det er offentlig norsk politikk at vi skal ha mulighet for å bo i hele Norge med spredt bosettingsmønster. Men det at ei bygd blir god å bo i handler om enkeltpersoner: Og det starter med enkeltpersoner. En nytt fjes ”da sier hei”. Det skal ikke så mye til: Håndhilse, personlig møte og blikkontakt med alle. Det er ikke bare i Lucky Næroset de burde ha ”helseminister”, altså ikke for sykdomsbekjempelse, men for trivsel. Når du er ny i bygda, er det faktisk veldig hyggelig å bli bedt hjem til noen. Det er ikke så farlig. Pass på at nye i bygda og nye i laget ikke blir sittende aleine. Hva kan jeg gjøre for å bli en endringsagent? var utfordringen hun kom med til forsamlingen.
Kjøkkenbordpraten
Hun oppfordret også til at folk snakker hjemstedet sitt opp. Hvordan omtaler du stedet du bor på? Er du stolt av og glad i bygda di?
- De fleste nordmenn er faktisk fornøyd med stedet de bor på. Vi som bor på bygda er visstnok enda litt mer fornøyd med hjemstedet vårt enn de som bor i byen! Dette må vi formidle videre til ungene våre, til politikerne i kommunen, til de du treffer på din veg - det handler om å gi bygda di næring og liv! Lokalsamfunns livskraft ligger i måten vi omtaler stedet vårt på, sa Katrine Kleveland.
Hun ønsker seg folk som med handa på hjertet forteller at de er stolte av og glad for å bo i ei livskraftig bygd! Katrine Kleveland er overbevist om at det smitter… Dette handler også om rekruttering til landbruket. Snakk inkluderende og positivt om folk. Undersøkelser viser at det dessverre er slik at det negative sitter lenger.
Frivillig arbeid
Katrine Kleveland trakk fram at frivillig arbeid er grunnlag for levende bygder. Mye av aktiviteten rundt i norske bygder og tettsteder er basert på frivillig arbeid. Dugnad er vårt nasjonalord, mens ordet finnes ikke i Sverige!!!
Hun oppfordret til å samarbeide med ulike organisasjoner. Bygdekvinnelagene og Bondelagene bør invitere lag, foreninger, innbyggere, tilflyttere, politikere, presse, representanter for næringslivet og handelsstanden med flere til et samarbeidsmøte. Tenk utradisjonelt. Og husk: Kollektive handlinger starter alltid med en – start med deg sjøl!!
Moderne verdier
- Matpolitikk, landbrukspolitikk, distriktspolitikk. Dette henger sammen. Alt som er levende må ha mat, og alt annet blir uvesentlig om vi ikke får mat! Å arbeide for ren og trygg mat produsert i et nasjonalt og internasjonalt bærekraftig, langsiktig og rettferdig perspektiv er viktig for levende distrikter. Det er også den aller viktigste næringa vi har!! Men vi må kommunisere at vi er på lag med forbrukeren, være åpne, samarbeide. I ei bygd er alle avhengige av alle
Birgit Kjerstad: Livskraftige lokalmiljø
Hvordan organisasjonene kan arbeide og styrking av lokallagsarbeid som grunnlag for livskraftige lokalmiljø, var temaet som nestleder i Møre og Romsdal Bondelag, Birgit Oline Kjerstad, tok opp i sin innledning.
Hun ser på livskraftige lokalmiljø som et sted der folk ser mulighetene. Der en får ting til å skje. Der en tar vare på hverandre. Der folk har lyst til å bruke kreftene sine. Der ikke hver er seg selv nok. Oppgavene kan av og til synes store og samfunnet endrer seg, men det nytter
- Ta utgangspunkt i det laget og de ressursene som er der. Samfunnet er i sterk endring, kanskje må vi også finne nye måter å løse oppgavene på. Vi er færre på bygdene og færre bønder, kanskje er tida moden for å slå sammen lag og søke nye samarbeidspartnere, sa Birgit Kjerstad.
Lokallaget
- Lokallaget danner grunnlaget og er svært viktig for arbeidet med å ivareta landbruket og bygdene sine interesser i kommunen, m.a. arealplaner, landbruksplaner, omdømmebygging lokalt. Lokallaget er en del av Norges Bondelag og NBK sitt tilbud til medlemmene. Men det er stor variasjon mellom lagene med hensyn til aktivitet og funksjonsnivå. - Alt etter hva folk en har og hvem som engasjerer seg. Når vi i fylkesstyret får inn de årlige rapportene ser vi virkelig hvor mye godt arbeid som blir utført rundt om, sa Birgit Kjerstad.
Skal laget fungere må det som minimum på plass et styre, holdes årsmøte og styremøter gjennom året. Som motivasjon og hjelp til å få på plass det grunnleggende kan det være nyttig å bruke organisasjonshandboka til Bondelaget. I lag som har problem med å rekruttere nytt styre bør en kanskje vurdere ei sammenslåing med andre lag. I de fleste tilfeller er det mulig å finne løsninger og fylkeslaget vil hjelpe til så godt vi kan.
- Vi må snakke opp verdiene
- Vi søker mål og meining i det vi gjør og kan utrette utrulige ting når vi har tro på det vi driver med og greier å jobbe i lag. Alt annet går i stå om ikke folk får mat hver dag. Våre produkt er på bordet i hverdag og fest, hos alle slags folk hver dag! Vi skal være stolte og legge vinn på å gjøre en god jobb. Og vi må snakke opp verdiene i bondeyrket og på bygda, så vil folket skjønne at det er verdt å betale for. Vi forvalter kulturlandskapet på oppdrag fra storsamfunnet. La oss vise at vi gjør det med stolthet og iver i respekt for livet vi lever av. Å drive lokallagsarbeid i landbruket si teneste er meningsfullt, sa Birgit Kjerstad.
Viktig øvingsarena
Hun tok også opp som viktig med lokallagsstyrer som ser medlemmene og greier å motivere til innsats. Og at lokallaget kan legge til rette for god omdømmebygging gjennom å gi folk gode opplevelser. Møtene i lokallaget er viktig øvingsarena for å skolere tillitsvalgte til politisk arbeid lenger oppe i organisasjonene. Norsk landbrukspolitikk lærer en ikke på noen få uker.
- Ikke på langt nær alle vet hva vi driver med og hvilken innsats som kreves for å produsere mat. Ikke minst politikerne trenger opplæring, sa nestleder i M&R Bondelag, Birgit Oline Kjerstad.