Det må investeres i norsk matproduksjon. Samfunnsoppdraget til oss bønder er økt matproduksjon og økt selvforsyning. Vi vil produsere mer mat, og det krever fornyelse av produksjonsapparatet. Moderne og attraktive arbeidsplasser er viktig for rekrutteringen.

Inngangsbilletten for unge som vil inn i næringa er høy, og kravet om løsdrift fra 2024 krever svært store investeringer. Det er stor vilje til å satse i næringa, men evnen må styrkes gjennom økte investeringsvirkemidler. Viktige tiltak er også den forventede fondsordningen og andre skattevirkemidler. Investeringene må være tilpasset brukets arealressurser slik at en opprettholder små og mellomstore bruk over hele landet.

God fagkunnskap er viktig for å øke matproduksjonen. Det må satses på utdanning, forskning og innovasjon.

God inntekt er nøkkelen

Inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre rekruttering til næringa. Økt matproduksjon betinger at næringa tilbys konkurransedyktige inntektsmuligheter. Inntektsavstanden til andre grupper må reduseres.

Mer fôrproduksjon på norske arealer

Produksjonsfordelingen må ligge fast slik at vi samlet oppnår best mulig utnyttelse av de norske arealressursene. Melkeproduksjon i hele landet og en bruksstruktur tilpasset ressursgrunnlaget er avgjørende forutsetninger for å øke norskandelen i fôret. Økte budsjettmidler er avgjørende for å nå det politiske målet om økt matproduksjon på norske ressurser.

Økt norsk kornproduksjon

Korn til mat og fôr er viktig for selvforsyningen. Årsmøtet i Norges Bondelag er opptatt av å snu den store nedgangen i kornarealet. Økonomien i denne produksjonen må styrkes.

Tollvern og markedsordninger

Årsmøtet i Norges Bondelag krever at regjeringen står opp for norske interesser. Vi reagerer sterkt på regjeringens påstand i Globaliseringsmeldinga om at redusert tollvern ikke vil ha betydning for norsk matproduksjon.

Maktforholdene i verdikjeden for mat har stadig blitt mer skjevfordelt. Årsmøtet krever målrettede markedsordninger som ivaretar bondens interesser, og sikrer et landbruk over hele landet. Lov om god handelsskikk må innføres snarest mulig.

Pelsdyr – en del av norsk landbruk

Pelsdyrnæringa bidrar til å opprettholde landbruk og bosetting i distriktene. Årsmøte i Norges Bon-delag støtter en bærekraftig utvikling av næringa.

Økt beitebruk – færre rovdyrtap

For å øke matproduksjonen må beiteressursene utnyttes bedre, både innenfor og utenfor de prioriterte beiteområdene. Rovviltforliket må følges opp slik at rovviltbestandene er i henhold til Stortingets bestandsmål. Det må gjøres forenklinger i regelverket slik at flere rovdyr kan felles under ordinær lisensjakt og kvotejakt. Storsamfunnet må bære kostnadene med dagens rovdyrpolitikk.

Jordvern sikrer arealressursene

Årsmøtet i Norges Bondelag er skuffet over manglende ambisjoner i regjeringens jordvernstrategi. Omdisponeringen av matjord må reduseres vesentlig.