Onsdag og torsdag denne uka var en rekke aktører innen norsk landbruk samlet i Oslo for å diskutere fremtiden for næringa. Gjennomsnittsbonden blir stadig eldre og en av utfordringene i årene som kommer vil bli å få flere unge til å velge bondeyrket.

For tre år siden valgte Solveig Bratteng Rønning (30) å flytte hjem til Utskarpen på Helgeland. Her tok hun over hjemgården Sletten. I dag eier hun halvparten av en gård med melkekvote på 400.000 liter, 50 melkekyr, 130 ungdyr og 500 mål dyrket mark.  

- Jeg hadde aldri tenkt å bli fulltidsbonde, sa hun i sitt innlegg på mat- og landbrukskonferansen.

Solveig har sju års høyere utdanning. Blant annet en mastergrad i strategi fra Trondheim økonomiske høgskole (TØH). Samme år som graden var fullført valgte hun å flytte hjem og å bli fulltidsbonde.

- Jeg hadde vært avløser i feriene, så jeg visste jo bak og frem på ei ku da jeg startet.

Jobb 26 dager i måneden

I fjor investerte hun og samboeren tungt i gården. 6,5 millioner kroner ble brukt til blant annet å bygge om fjøset.  Den totale gjelden på gårdsbruket er nå 8 millioner kroner.  Samboer arbeider i Mo i Rana – 35 kilometer unna. Solveig er derfor i teorien alene om å drifte gården.

- Jeg arbeider 26 dager i måneden. Minimum fem timer hver dag. Om vinteren jobber jeg i gjennomsnitt 7 timer om dagen, på sommeren er det gjerne det dobbelte.  Vi har som mål å ta ut tre uker ferie hver sommer, men i fjor ble det bare to.

I løpet av et år blir det omtrent 3200 timer. Et vanlig årsverk for en lønnstaker i Norge er 1750 timer.

- I tillegg tar samboeren min ansvar for masse teknisk på gården. Han hjelper meg også med oppgaver som krever to personer. Han tar ikke ut lønn for dette, så den verdiskapningen blir ikke synlig i regnskaper, budsjetter og beregninger.

- Vi skulle gjerne levd av melkeproduksjon begge to, men det er det ikke økonomi til. Det er imidlertid mer enn nok jobb til det. Det kan jeg love dere.

Meningsfullt og spennende

Solveig kunne valgt en jobb med høyere lønn, mindre arbeid og mere fritid, men hun valgte altså å bli bonde.

- Nettopp det at det er så vanskelig og utfordrende syntes jeg var spennende. Det er målbart og det er innovativt, men først og fremst er det utrolig meningsfullt å være bonde. Jeg setter meg stadig nye mål og jeg legger strategier for å nå dem. Jeg kan hele tiden konkurrere med meg selv.

- De fleste unge bønder jeg kjenner er fornøyde og de er stolte av jobbene sine. De har gått inn i jobbene frivillig og de var klare over at det var lite penger i det når de startet.  Vi har meningsfulle jobber, og vi produserer noe folk trenger. Allikevel er vi alt for få.

- Må mere penger på bordet

At hun kunne ta over gården før hun ble 30 år, samt god støtte fra Tine og den lokale sparebanken var andre forhold som gjorde at hun valgte å satse.

- Våre investeringer har hatt en signaleffekt i lokalmiljøet. Det er nå flere som vurderer å bygge. Det var helt utenkelig før.

Hun mener imidlertid rammebetingelsene må bedres om bondeyrket skal bli attraktivt for flere unge.

- Først og fremst må folk få vite hvilken fantastisk jobb dette er. Samtidig må det mere penger på bordet.  Vi som er på vakt 24 timer i døgnet må få betalt for det. Jeg må ha råd til å ta med mine barn på ferie og jeg må ha råd til å betale noen for å gå i fjøset når jeg er syk eller må være hjemme sammen med barna. Jeg må få de samme mulighetene som andre.

- Jeg har en nabo som har drevet gård i 30 år. Det lengste han har vært borte fra jobben sin er tre dager.  Det er det veldig få unge mennesker som går med på. De vil også ha ferie.

- Holder ikke med forsøket

Nestleder i Norges Bondelag, Berit Hundåla, mener det ikke kan forventes at unge i fremtiden skal velge å bli bønder på tross av at at de må jobbe mere og tjene mindre enn andre yrker i samfunnet. At dagens regjering skryter over å ha hevet det relative inntektsnivået til norske bønder er ikke nok, mener hun.

- Det er vel og bra at regjeringen gjør et forsøk, men vi synes ikke at forsøket er godt nok. Vi trenger ei enda høyere inntektsutvikling i forhold til andre grupper. Nettopp fordi vi fortsatt ligger for langt under de andre yrkene. Regjeringen viser bare utviklinga og ikke nivået. Det er nivået vi lever av.

- Det kan heller ikke være slik at hver gang vi har et nytt stortingsvalg, så sitter unge bønder rundt om i landet og vurderer om de skal tørre å satse. Vi ser jo at de forskjellige partiene har forskjellig inngang på norsk landbrukspolitikk. Det er nesten skremmende å se hvor lite enkelte partier er villige til å satse på norsk matproduksjon.

Nestleder i Norges Bondelag, Berti Hundåla og melkebonde Solveig Bratteng Rønning.