Lars Petter Bartnes og seniorrådgiver Finn Erlend Ødegård på dagens høring i Stortinget.

Energi- og miljøkomiteen avholdt i dag høring om regjeringens forslag til ulvemelding. Leder, Lars Petter Bartnes i Bondelaget, var tydelig på at organisasjonen er skuffa meldinga.

- Jeg vil understreke at mine medlemmer er skuffa over det som er lagt fram. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt hvordan forvaltninga av ulv blir i Norge etter denne debatten, fordi meldinga tar ikke tak i de reelle problemene, sa Bartnes.

Vanskelig i dag

Forslaget til regjeringa innebærer en endring av ulvesona ved at den utvides nordover i Hedmark og avvikles vest for Glomma. I tillegg foreslår regjeringa enten å beholde dagens bestandsmål eller øke antallet ynglinger ved å telle med grenseulvene mot Sverige. Dagens ordning gir en rekke utfordringer.

- Rovdyrmyndighetene er passive mens bestanden får øke, vi har i dag seks helnorske ynglinger til tross for at målet er tre. Inne i sona er beitebruken i praksis avviklet, mens i randsonene så opplever bøndene store tap. Det er snakk om økonomiske tap, store dyrelidelser og en tung psykisk belastning for de bøndene som opplever dette, sa Bartnes.

- Rovdyrmyndighetene praktiserer «føre-var-prisnippet» til ulvens fordel også utenfor sona og tilliten til ulveovervåkning og forvaltning er svært liten.

Bondelaget ber blant annet om at ulven forvaltes fra svenskegrensa, at det gjøres skadeuttak og lisensfelling innenfor sona, mer effektivt uttak utenfor sona, at ulvens genetikk avklares og at tapte jakt- og beiterettigheter erstattes fullt ut.

Ser bort fra næringsstudie

På oppdrag fra regjeringen utreder NIBIO nå hvilke konsekvenser ulvesona har gitt for beitenæringene. Utredningen er først ferdig i juni, og er derfor ikke en del av faggrunnlaget for den foreslått meldinga.

- Jeg synes det er veldig spesielt at nasjonalforrsamlingen går inn i denne diskusjonen uten at en så viktig studie legges til grunn.