Sverre Reiten (til venstre) fortalte om sin depresjon i samtale med psykolog Håkon Fløisand under ledersamlinga i Bondelaget.

- Jeg forsto ikke hva jeg hadde kommet oppi. Jeg sov mindre og mindre. På slutten sov jeg halvannen time i løpet av natta. Men jeg forsto ikke hva som var galt, sier Sverre Reiten.

Han forteller sin historie fra åtte år tilbake til et hundretalls kolleger, på ledermøtet for Bondelagene i Rogaland og Nord-Trøndelag. Temaet er at alle har en psykisk helse - også bonden.

Psykolog Håkon Fløisand har nettopp snakket om at bønder er mer utsatt enn andre, og hva som kan skje - og hvordan takle det. Nå har han en samtale med Sverre Reiten, som gjerne deler sin historie og håper det kan være til hjelp for andre.

Tenkte på alt

- En kompis sa at hvis du sover, spiser og går på do, er du frisk. Men det var ikke jeg, forteller Sverre.

- Hva holdt deg våken? spør Fløisand.
- Det var tanker på alt som skulle vært gjort, som ikke ble gjort, eller som var for dårlig gjort. Jeg ser i ettertid at det var bagateller.

Han drev med noe vedlikehold på fjøset. Den yngste av barna flyttet heimefra, og kona tok videreutdannelse. Før var storfamilien med i arbeidet. Nå gikk han alene mesteparten av tida.

- Jeg har alltid hatt godt sovehjerte. Men så begynte jeg å ligge våken. Jeg våknet klokka tre og lå våken til jeg skulle i fjøset. Så ble det mindre og mindre søvn. Jeg la meg klokka 23 og sov til midnatt. Det går ikke i lengden.

Sverre var langt nede og samlet søsknene og spurte om noen ville overta garden. Heldigvis hadde han et godt nettverk, og ei kone som var sykepleier og tok videreutdanning i psykiatri.

Forsto ikke hva som var galt

- Jeg forsto ennå ikke hva som var galt. Jeg visste ikke at det føltes sånn å ha en depresjon.

For noen år tilbake, mistet de en sønn i en ulykke på gården. Fra den tida hadde de en huslege. Han ble oppringt og kom til garden på søndagskvelden.

- "Du må nok sykmelde deg, Sverre," sa legen. "Nei" sa jeg, "ingen andre kan stelle der ute". "Men hva hvis du hadde brekt foten, kunne du stelt ute da?" spurte legen. Og det kunne jeg jo ikke.

- Hva skjedde så?
- Jeg måtte til legen. Det var veldig positivt, og jeg ble sendt til Jæren distriktspsykiatriske senter for en utredning. Der fant de ut at jeg var alvorlig deprimert og at jeg burde innlegges. Men jeg var heldig og traff en psykiater fra Østlandet som var gardsønn, og en sykepleier som var fra gard.

Medisinsk hjelp

Sverre fikk medisinsk hjelp til å sove. Han måtte spise til bestemte tider og legge seg til bestemte tider. Det gikk svært lenge før han fikk sove normalt igjen.

- Da jeg hadde vært til legen og fortalt hva det var, hadde jeg så vondt inni meg. Det går ikke an å beskrive. Det var som om noe skar seg inn i kroppen. Småting ble nesten umulig å gjøre. Bare det å åpne døra til fjøset eller skrape til dyra, var grusomt. Jeg tror jeg ble reddet inn i medisinering i siste liten, forteller han.

- Jeg forsto ikke hva som var galt, sier Sverre Reiten fra Time, som for åtte år siden gikk gjennom en depresjon.- De spurte om jeg hadde selvmordstanker. Det eneste jeg ønsket, var å forlate denne verden.

- Du har også opplevd tung sorg, men dette var noe annet?
- Ja, dette var noe helt annet.

Sverre klarer ikke å sette fingren på noe spesielt som utløste det. Men arbeidsbelastninga var stor, han gikk mye alene og han hadde tillitsverv. Han ville kvitte seg med gården og alt av verv, men ble frarådet det av fastlegen.

- "Ikke kvitt deg med alt, Sverre. Kvitt deg med det du føler ikke gir deg noe," sa fastlegen. Da gikk livet videre, men det tok tid før det om skikkelig i gang, forteller han.

Da han var som sykest, spurte han fastlegen om han noen gang ville bli frisk. Han så for seg et liv på institusjon.

- Legen var en klok dame, som sa: "Jeg har vært borti mange sånne som deg, Sverre. Jeg kan ikke huske en som ikke er blitt frisk."

- Jeg trodde henne ikke. Men hun hadde fullstendig rett, sier Sverre Reiten.

Bønder mer utsatt

Psykolog Håkon Fløisand sier at psykiske plager er mer vanlig enn vi tror. 20-30 prosent av befolkninga har hatt psykiske plager det siste året. 30-50 prosent får en psykisk lidelse iløpet av livet.

- Da er det overveiende sannsynlig at du selv eller noen du bryr deg om blir rammet, sier han.

Fløisand tror bønder er spesielt utsatt. Posisjonen i samfunnet er ikke den samme som før, økonomien er mer anstrengt, det er vanskelig ta fri om du er syk, og jobben er fysisk farlig.

Psykiske lidelser omfatter både depresjon, angst og utbrenthet. Når bonden må løpe stadig fortere, og arbeidsbyrden ikke står i forhold til arbeidskapasiten, er det fare på ferde.

- Hvis belasningen er større enn man tåler, blir man utslitt, utbrent og sliten. Jo lenger tid det går, jo mer skal til for å komme tilbake. Hvis du vet du har mye å gjøre, og strever med å holde hodet over vannet - ta en form for "time out", sier Håkon Fløisand.

Stopp før veggen

Hvis du stopper før du når den berømmelige veggen, er det lettere å komme seg. Kjører du på til kroppen sier stopp, kan du bli mer følsom for stress og tåle mindre arbeidsbelastninger senere før det blir stopp.

- Du kan unngå depresjon og utbrenthet om du tar tak i det tidlig. Snakk med partneren, venner, bekjente, fastlegen, psykolog eller psykiater. Start med dem som er nærmest.

Psykologen leste om robutklubben på Snåsa, som han syns er en fantastisk ide. Her møtes bønder som har robot for å diskutere aktuelle problemstillinger.

- Men det er ikke sånn at de snakker om roboten og går heim. Det er et påskudd for å møtes, og gir et rom for ventilering - noen å snakke med, sier Fløisand.

For å takle hverdagen, er det viktig å gjøre noe sosialt, og slå av en prat med andre.

- Du bygger relasjoner i fredstid. Dere som er bønder, bør ha ekstra interesse av venner og nettverk. Dere trenger det kanskje mer enn andre grupper.

Psykolgen anbefaler også folk ta en pause hver dag og være til stede i eget liv. Gjør noe du liker, ha regelmessig måltider og søvn.

- For å mestre en krise er fire ting avgjørende: Nettverk, fysisk mosjon, mat og søvn. Hvis du går en halvtime, reduseres stresshormonet i 48 timer. Hva med kollegastøtteordning? Hvis jeg laget en klubb for psykisk lidelse, hadde jeg nok ikke fått mange medlemmer. En robotklubb høres mye fetere ut, sier psykologen.