Mens de borgerlige partiene forhandler for fullt om statsbudsjettet la SV fram sitt alternative statsbudsjett den 14. november. I budsjettforslaget tar partiet avstand fra regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket for investeringstilskudd i landbruket.

- Dette føyer seg inn i rekken av partier som går imot regjeringens forslag om å gi en real skattesmell til bønder som satser i distriktene en real skattesmell. Det viser tydelig en bred politisk oppslutning for å ivareta et levende landbruk over hele landet, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.

I sitt budsjettforslag går også SV mot regjeringens forslag om å innføre jordbruksfradrag for aksjeselskaper. Forslaget har tidligere fått tommelen ned fra både Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, mens Venstre så langt ikke har tatt tydelig standpunkt i saken.

Støtte til landbrukets klimaarbeid

Budsjettforslaget til SV har en tydelig klimaprofil, og partiet foreslår blant annet at det bevilges 20 mill. kroner til landbrukets arbeid med klimaveiledning på hvert enkelt gårdsbruk.

- Gjennom prosjektet «Klimasmart landbruk» er en samlet landbruksnæring i god gang med å utvikle et helt nytt verktøy og system for å kutte klimagasser i landbruket. Verktøyet vil være helt unikt av sitt slag og kan sette Norge i førersetet for utviklingen av et mer klimasmart landbruk, sier Skorge. Han understreker at SVs forslag om økt tilskudd til dette arbeidet vil være avgjørende for å sette ytterligere fart på arbeidet med å redusere landbrukets klimaavtrykk.

Prosjektet «Klimasmart landbruk» har som mål å utvikle et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal være grunnlaget for effektiv og målrettet klimarådgiving tilpasset det enkelte gårdsbruk.

Vil øke drivstoffavgiftene for norsk landbruk

I SVs budsjettforslag foreslår de avgiftsøkninger på drivstoff for landbruket tilsvarende om lag 160 millioner. Avgiftsøkningen kompenseres i noen grad gjennom en økning i jordbruksfradraget og bedre avskrivingsvilkår. Skorge advarer mot å ikke kompensere for hele kostnadsøkningen, og mener at dette i ytterste konsekvens kan føre til økt import av mat med større klimaavtrykk.

- En kostnadsøkning som følge av økte drivstoffavgifter må tilbakeføres næringa som støtte til klimavennlige løsninger og valg på norske gårder. Økt kostnadsnivå for den norske bonden alene vil ikke gjøre matproduksjonen vår mer klimasmart. Vi jobber for å få fram alternativer til fossilt drivstoff, men det er per i dag ikke tilstrekkelig tilgang på alternativt drivstoff i vår sektor, sier Skorge.