Norsk institutt for naturforskning, NINA, presenterte mandag en rapport med data for 20 år med forskning på gaupe i Norge. Målet med rapporten er ifølge NINA å utvikle praktiske verktøy som kan minske konflikten mellom husdyr og rovdyr, og her konkluderer forskerne fra NINA med at gaupa får skylda for urealistisk mange sauedrap.

- Norges Bondelag er selvsagt glad for all ny kunnskap om forholdet mellom husdyr og rovdyr. Det er også nyttig med mer informasjon om adferden til gaupa, men vi reagerer på påstanden om at det blir gitt for mye erstatning for udokumenterte tap, sier Einar Frogner, styremedlem i Norges Bondelag.

- Ingen grunn til å hevde at saueeierne jukser

Rapporten fra NINA konkluderer med at det i enkelte deler av landet har blitt utbetalt erstatning for ni ganger så mange sau tatt av gaupe enn det som kan dokumenteres.

- Forskningsrapporten har undersøkt drapsfrekvensen for gaupe på sau og konkluderer med at gaupe ikke dreper så mange sau som fylkesmennene gir erstatning for. Forskerne har imidlertid ikke forsket på hvilke andre faktorer som gjør at sauen dør på beite, sier Einar Frogner.

- Det er ingen grunn til å hevde at saueeierne jukser med erstatningen, slik NINA-forskerne mer enn antyder. Stortinget har gitt husdyreeiere en lovbestemt rett til erstatning når husdyr er drept av fredet rovvilt. Selv om forskningen tyder på at gaupe ikke tar så mye sau, kan det like gjerne være de andre rovdyrartene som forårsaker tapene. Da har sauebonden samme rett til erstatning.

 

God dokumentasjon til grunn for beregninger

Styremedlem i Norges Bondelag, Einar Frogner.

Sauenæringa har svært god dokumentasjon på tap av sau på utmarksbeite før de store rovdyrene ble reetablert rundt 1990. Sauebønder har siden 1970 sendt inn data over antall sau som er sluppet og sanket inn igjen om høsten. Fra dette store datamaterialet kan man lese at dødeligheten for sau på utmarksbeite uten tilstedeværelse av store rovdyr (bjørn, ulv, jerv og gaupe) varierer mellom de ulike beiteområdene og ligger på 2-5 prosent (normaltap).

Om lag 5 prosent av dyr som sauebøndene søker erstatning for er dokumentert drept av fredet rovdyr av Statens naturoppsyn. For de resterende 95 prosent må Fylkesmannen utøve skjønn og sannsynliggjøre hva som er årsak til tapene.

- Vi er opptatt av at erstatningssystemet gir et så riktig bilde som mulig av hvor mange dyr som skal erstattes. Det vil også i framtiden være nødvendig å bruke faglig forankret skjønn som grunnlag for erstatninger. I mange tilfeller er det umulig å finne igjen kadaver for å bevisføre at det uten tvil er rovdyr som har tatt sau, sier Einar Frogner i Norges Bondelag.

I strid med rovdyrforliket

Likevel foreslår forskerne ved NINA prinsipper for en ny risikobasert erstatningsordning for tap av sau til rovvilt. Et slikt forslag ble forkastet av Stoltenberg-regjeringens ekspertutvalg i 2011.  Med en slik erstatningsordning vil det bli tilfeldig hvilke sauebønder som får tap og hvilke som ikke får tap. Det er ikke faglig dyktighet hos dyreeier som avgjør rovdyrtapet så lenge sauen går på utmarksbeite.

Forskerne foreslår også at man i yngleområde for gaupe iverksetter mer målrettede tiltak for å forebygge gaupetap. Dette reagerer Norges Bondelag på.

- Gjennom rovdyrforliket i Stortinget har samfunnet bestemt at det skal være rovdyr også i områdene hvor det beiter sau. Da bør det også være slik at samfunnet bidrar til å betale for de negative konsekvensene av dette. Uten gode erstatningsordninger forventes det i realiteten at vi bønder skal betale for maten til rovdyrene.  Økonomi, dyrenes lidelser, men også de vonde opplevelsene bonden har når dyrene blir drept eller lemlestet, gjør at dette er en helt urimelig forventning å ha, avslutter Einar Frogner i Norges Bondelag.