Etter å ha forhandlet på overtid i flere uker kunne finanskomiteen denne uka endelig avgi sin innstilling til ny skattereform. Alle partier bortsett fra Sosialistisk Venstreparti samlet seg om et forlik med 17 enighetspunkter.

Sentralt i forliket er et ønske om å endre skattesystemet slik at det i større grad bidrar til å fremme økonomisk vekst, letter omstilling og legger til rette for nye arbeidsplasser. Forliket innebærer en enighet om at skattesatsen på alminnelig inntekt skal reduseres fra dagens 25 prosent til 23 prosent innen 2018.

Avskrivningssats på husdyrbygg forblir uendret

Generalsekretær Per Skorge.

Regjeringen foreslo i skattemeldingen å senke avskrivningssatsen på husdyrbygg fra 6 prosent til 4 prosent.
- Dette var et forslag som ville rammet hardt de som har bygd nye fjøs, og som ville ha gjort det vanskeligere for de som ønsker å investere for fremtiden. Regjeringen mente at det ikke var faglig grunnlag for at husdyrbygg har større slitasje enn andre driftsbygninger. Dette er selvfølgelig kun en påstand - som vi var helt uenig i, alle som har vært i et husdyrbygg vet at blant annet støv og fukt gjør at slitasjen i slike bygninger er ekstra stor, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.
- Vi er derfor svært glad for at vi ble hørt av stortingsflertallet, som slår fast at avskrivningssatsen forblir uendret på 6 prosent.

Forslaget om å fjerne skattefritaket for BU-tilskudd bevilget innenfor det distriktspolitiske virkeområdet er ikke omtalt i innstillingen. Dette er beklagelig og noe vi er veldig skuffet over. Forslaget har en provenyvirkning på 95 millioner kroner, et betydelig beløp. Vi kommer til å forfølge denne saken videre frem mot statsbudsjettet for 2017, lover Per Skorge.

Redusert formuesskatt på kuer og fjøs er et steg i riktig retning

Spørsmålet om reduksjon i formuesskatten har preget debatten om ny skattereform. Norges Bondelag inngår i alliansen for norsk privat eierskap, som i lang tid har jobbet for å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Alliansen mener at formuesskatten har en rekke uheldige negative effekter for norsk næringsliv. Dette er en skatt som forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere, og den betales uavhengig av om foretaket går med overskudd eller underskudd. Landbruket betaler om lag 300 millioner kroner i formuesskatt årlig.

I forliket er det enighet om at det skal innføres en verdsettingsrabatt på aksjer og driftsmidler. Det betyr at formuesskatt som betales på verdien av landbrukseiendommen, traktoren og husdyra vil få en reduksjon på 20 prosent.
- Vi hadde håpet at forliket strakk seg lengre. Det er steg i riktig retning, men 20 prosent monner lite. Vi forventer nå at regjeringa og støttepartiene følger opp mulighetene forliket åpner for, med sikte på full avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital, avslutter Per Skorge.

Regjeringen ønsket i utgangspunktet å doble formuesverdien på skog. Forliket tilbakeviser også dette forslaget, istedenfor vil det også for skog bli gitt en verdsettelsesrabatt på 20 prosent.