Miljødirektoratet har sendt ut informasjon til fylkesmennene om hvordan erstatningsvedtakene for 2013-sesongen skal behandles i henhold til Krokann-dommen.

Mange fylkesmenn har nå fattet vedtak om rovvilterstatning for beitesesongen 2013. Det er trolig noe varierende praksis, men etter hva vi kjenner til er det flere fylkesmenn som fortsatt praktiserer avslag på deler av den omsøkte erstatningen. Avslag uten å sannsynliggjøre andre tapsårsaker enn rovvilt er ikke i henhold til erstatningsforskriften og Krokann-dommen.

Ønsker du å klage?
For å gjøre det enklere å klage på vedtaket og dra nytte av Krokann-dommen, har Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag utarbeidet en mal for klage. Vedlegget kan du laste ned her.

OBS: Det understrekes at denne bare er et grunnlag som den enkelte klager må tilpasse egen søknad og vedtak og de individuelle forhold som gjelder for den enkelte besetning og beiteområde. Klagen må tilpasses ved å stryke eller endre det som eventuelt ikke passer, og innarbeide relevante tilleggsopplysninger som kan bidra til å belyse forholdene for behandlingen av den enkelte søknad.

Husk klagefristen!
Erstatningskrav foreldes normalt tre år etter at den erstatningsberettigede fikk kjennskap til skaden. Erstatningskrav t.o.m. beitesesongen 2010 vil derfor normalt være foreldet, og kan av denne grunn bli avvist omgjøringsvurdering på dette grunnlaget. Det er først og fremst vedtak om erstatning for beitesesongene 2011 og 2012 som vil være mest aktuelle for omgjøring, i tillegg til eventuell klage på vedtak for 2013.

Hva med eldre krav?
For vedtak fra de tidligere år er klagefristen utløpt. Forvaltningsloven pålegger ikke forvaltningen noen plikt til å omgjøre slike vedtak. Dersom man har vedtak fra tidligere år som ikke er i henhold til erstatningsforskriften § 8 og Krokann-dommen, kan dyreeier anmode om at forvaltningen omgjør vedtakene i henhold til forvaltningsloven § 35 første ledd.

For å gjøre det enklere å begjære omgjøring av tidligere vedtak, er det utarbeidet en mal for hvordan dette kan utformes, denne kan du laste ned her.

At vedtaket i sin tid ble påklaget i henhold til de ordinære klagereglene er ikke nødvendig for at forvaltningen skal vurdere omgjøring, men at vedtaket ble påklaget øker trolig muligheten for å nå frem med et synspunkt om at vedtaket er å anse som galt.

Begjæring om omgjøring kan sendes Miljødirektoratet for de vedtak som er endelig avgjort av Miljødirektoratet etter klage. For de vedtak som ikke er påklaget, kan begjæring om omgjøring sendes Miljødirektoratet eller fylkesmannen som fattet vedtaket.
 

Om Krokann-dommen:
Krokann-saken er en pilotsak hvor dommen får betydning for hvordan forvaltningen skal praktisere forskriften § 8. For beitesesongen 2008 fikk Krokann erstattet kun 40 % av tap over normaltap. 60 % av omsøkt erstatning ble avslått med begrunnelsen at det ikke var dokumentert tap til rovvilt i form av kadaverfunn i besetningen eller beitelaget i 2008.

Krokann-dommen slår fast fylkesmenn skal kunne kvantifisere de ulike tapsårsaker, herunder også eliminere enkelte som lite sannsynlige.

Det forelå ikke forhold ved Krokanns driftsforhold eller i hans beiteområde i 2008 som kunne forklare et tap utover normaltapet. Tvert imot: dyrevelferd og dyrehelse var god, dyrene ble vaksinert, beitelaget gjennomførte utvidet tilsyn gjennom hele beitesesongen. Det forelå ingen holdepunkter for høyere forekomst av andre tapsårsaker enn rovvilt i dette beiteområdet, utover det som inngår i normaltapet). Disse forhold var ikke med i vurderingen da forvaltningen avslo store deler av erstatningen for Krokann.

Det kan ikke oppstilles en generell regel om at alt tap utover normaltap skal erstattes, rovvilttap må fortsatt sannsynliggjøres. Men forvaltningen må ta alle relevante forhold i betraktning i denne sannsynlighetsvurderingen, og kan ikke legge ensidig vekt på enkeltstående forhold, f.eks kadaverfunn.