Ingen lov om god handelsskikk er et mageplask

Det blir ingen lov om god handelsskikk. Det er klart etter at næringskomiteen har gitt sin innstilling av statsbudsjettet for 2016. Flertallet med Høyre, Frp, Venstre og Krf ønsker å styrke konkurrransetilsynets innsats overfor dagligvaremarkedet, og vil innlemme dette i konkurranseloven. – Dagligvaremarkedet er så spesielt at det trenger en egen lov. Dette er et stort skritt tilbake, mener leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Lovforslaget har ligget klart i flere år. Lov om god handelsskikk er tenkt å bidra til større åpenhet om dagligvarebransjen, regulere forholdet mellom leverandører og dagligvarekjedene og unngå uheldig adferd som tilbakeholdelse av informasjon, uforholdsmessig korte frister og uklare kontrakter.

Konkurranseloven regulerer horisontal konkurranse, mellom aktører på samme nivå i verdikjeden. Det utfordrende med dagligvaremarkedet, er at det er stor grad av vertikal integrasjon, altså at de samme aktørene styrer flere ledd i verdikjeden. - Dagens konkurranselov er ikke egnet til å håndtere dagligvaremarkedet, mener Bartnes. – Det er en grunn for at to fagutvalg nedsatt på området, har ment at en ny lov vil være det beste verktøyet. Vi vil fortsatt jobbe for at lovforslaget blir gjennomført.

 

Sannsynlig med økt MRSA-erstatning ved produksjonstap

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Krf og Venstre åpner for at svinebønder kan få dekket mer av produksjonstapet etter å ha blitt rammet av MRSA. Den lovede forskriftsgjennomgangen blir imidlertid stående uten føringer. Det var kun et mindretall i Næringskomiteen ved Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Krf som stemte for at gjennomgangen av forskriften skal skje med henblikk på å øke kompensasjonssatsene.

– Vi har jobbet for at en gjennomgang av forskriften skal skje med henblikk på at bondens faktiske driftstap skal dekkes, og det legger vi fortsatt til grunn, sier Bartnes. Bondelagslederen er skuffet over at regjeringspartiene og Venstre ikke slutter seg til merknaden. – Jeg ser ingen annen grunn til å gå gjennom forskriften, enn for å heve kompensasjonen.

Myndighetene og næringa har gått sammen om det som er verdens tøffeste strategi for å hindre at MRSA fester grep i norsk svinehold, nemlig å slakte alle griser i besetninger med smitte. Det gjøres for å hindre smitte til mennesker. I juni kom erstatningsordningen for produksjonstap som følge av sanering, og en samlet næring var klar på at den ikke var god nok. Slik forskriften er utformet nå får bonden kun dekket 10 til 20 prosent av det reelle produksjonstapet etter sanering.