Leder Lars Petter Bartnes på talerstolen på Bondetinget. -  Kunnskap og evne til å se forbedringer er viktig for å bli hørt. Vi som bønder er vant til å tenke utvikling på gårdsnivå. Det er viktig at vi klarer å tenke på samme måte i organisasjonen Norges bondelag. Jeg mener vi har lykkes med det, sa leder Lars Petter Bartnes i sin tale til årsmøtet på Lillehammer som starta i dag tidlig.

Han begynte med å takke de mange tillitsvalgte på alle nivå i Norges Bondelag og samarbeidsorganisasjoner for god mottakelse, godt samarbeid og viktige innspill. I talen oppfordra han organisasjonen og resten av jordbruket om å stå samla for saka i tida som kommer.

- Riktig å inngå  avtale

- Bondelagets oppgave er å hente ut det maksimale av den gjeldende politiske sammensetningen på Stortinget. I år mener vi at det innebar å inngå en avtale med Regjeringa, sa Lars Petter Bartnes i talen.

- Det betyr på ingen måte at avtalen er slik vi skulle ønsket. Forhandlinger handler om å gi og ta, og til slutt ta en beslutning om hva vi mener er best for medlemmene. Avtalen betyr ikke at vi har senket ambisjonsnivået. Vi har heller ikke gått god for Regjeringas landbrukspolitikk, slik vår avtalepart prøver å framstille det, understreka Bartnes, og fikk med seg organisasjonen på å se framover.

- En av Norges Bondelags fremste oppgaver framover vil være å jobbe for å redusere og kompensere for effekten av de strukturelle grep som Regjeringa innførte i 2014, sa han.

Beklaga prosessen rundt lammeslakttilskudd

- Jeg beklager at det i forkant ikke ble lagt opp til en god drøfting av omleggingsmodell, og at omleggingen har den konsekvens at produsenter som legger ned produksjonen vil tape et tilskudd. Videre vil utbetalingstidspunktet for alle produsenter bli endret fra juli til slakteoppgjøret, ca 4 måneder seinere. Nye produsenter vil få utbetalt tilskuddet ca 8 måneder tidligere, sa Lars Petter Bartnes om saka som har vekka stort engasjement blant norske sauebønder de siste ukene.

Bartnes beklaga også at Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke ble med helt inn i forhandlingene.

- Jeg mener bestemt at vi som næring står sterkere om vi står samlet, og vi er to organisasjoner som har ansvar for det i jordbruksforhandlingene. Jeg håper derfor at vi igjen kan samle oss, og fortsette et konstruktivt samarbeid, sa Lars Petter Bartnes.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Landbruksminister Sylvi Listhaug var en av tilhørerne.

Mange viktige saker i vente

Lars Petter Bartnes tok i talen også for seg de mange viktige sakene som står foran Norges Bondelag og norsk landbruk. Klimaendringer er en av dem.

- Klimaendringene er kanskje den største utfordringen vi står overfor i dag. Matproduksjonen setter spor i naturen og bidrar til klimagassutslipp. Vi må tilpasse matproduksjonen til en ny klimavirkelighet, og redusere utslippene fra matproduksjonen. Begge deler krever konkret, langsiktig arbeid i næringa og politisk vilje til handling, understreka Bartnes.

- Jeg forventer at Regjeringas arbeid med en nasjonal bioøkonomistrategi innebærer en snuoperasjon. Det grønne skiftet og videre utvikling av bioøkonomien handler om å koble kunnskap og utvikle nye bærekraftige løsninger med basis i jord, skog og hav.

- Vi vant høringsrunden!

- Høyre og Erna Solberg gikk til valg med slagordet: nye ideer og bedre løsninger. Innenfor vår sektor kan det virke som at de nye ideene er å fjerne bærebjelkene som norsk landbruk er tufta på, sa Lars Petter Bartnes og oppfordra organisasjonen til å jobbe videre med de mange sakene Regjeringa har varsla at vi komme opp til politisk behandling den kommende tida.

Konsesjonsloven, markedsordninger, eksportstøtte og det kommende kommunevalget blir viktige saker for organisasjonen.

- Bondelaget er godt rusta for alt arbeidet som ligger foran oss! Tillitsvalgte i nær sagt alle kommuner og med aktive styrer, og sekretariat i alle fylker gir oss brei innflytelse. Arbeidsfeltet er vidt, og mange legger ned en stor innsats, sa Lars Petter Bartnes i sin tale til årsmøtet.